Ill.: Tuva Sverdrup-Thygeson
Lenge har menneska teke gratistenestene frå naturen som sjølvsagde. Vi har ignorert artane der dei puslar i det stille med å reinse vatn, regulere temperaturen og pollinere avlingane våre. Med å gje oss mat og medisinar, fiber og energi. Men i dag står vår art bak ein så gjennomgripande påverknad at vi risikerer å velte sjølve grunnlaget for alt dette – det finurlege samspelet mellom eit mylder av artar. Read More
Julebelysning kan være fint og koselig, men for mye kunstig lys kan ha kjipe konsekvenser for både mennesker og dyr. Foto: Achim Raschka via Wikimedia Commons
Det er straks jul – og moder tenner alle lys… men bør hun nå egentlig gjøre det? Lysforurensing øker med 6% årlig, og forstyrrer økosystemene våre. Også i Norge. I andre land finnes det lover som skal begrense belysning nattestid, av hensyn til både folk og dyr, men hos oss er lyforurensing lite omtalt.
Neida, det er ikke julelys i heimen som er problemet her. Derimot gatebelysning, industribelysning og kunstig belysning av arkitektur på natten.
La oss si du var på vei hjem fra julebord – eller kanskje heller fra puben – i Liverpool for 30 år siden, en klar desembernatt. Om du kikket opp på himmelen, ville du sett om lag 2500 stjerner der oppe. I dag vil du bare se mellom 50 og 200, fordi mengden kunstig lys har økt. I følge en britisk rapport fra 2003 vil halvparten av dagens barn og unge i England aldri se vår egen galakse, Melkeveien. Faktisk er Melkeveien bare synlig for to tredjedeler av jordas nåværende befolkning, takket være lysforurensing. Så mye som en tredjedel av verdens befolkning tilbringer altså livet på steder der det ikke er mulig å se, ved selvsyn, at vi er egentlig er uendelig små i den store sammenhengen… Read More
Triceratops. Ill.: Tom Patker, Wikimedia commons
Har du noen gang sett en biolog vri seg i stolen? Det skjer når du har sagt «Edderkopper er de fineste insektene» eller «Sopp er en rar plante». I mitt tilfelle skjer det når noen sier at jeg forsker på dinosaurer. Edderkopper er nemlig ikke insekter, selv om de er små og har en del bein. Sopp er ikke planter selv om de ofte vokser på bakken. Og jeg forsker ikke på dinosaurer selv om fiskeøglene var store og hadde mange tenner.
Når jeg sier «Ehm, men jeg jobber ikke med dinosaurer. Fiskeøglene levde samtidig med dinosaurene og er også reptiler, men de er ikke dinosaurer», er det ganske vanlig at folk svarer «Men kan vi ikke bare kalle dem dinosaurer?». Read More
Du tenker kanskje at de fleste arter er ganske vanlige og finnes overalt, og at sjeldne arter er et sært fenomen? Den gang ei. Fra naturens side er det sjeldnere å være vanlig enn å være sjelden. Men artene er tilpasset slik sjeldenhet gjennom fininnstilte økologiske mekanismer, som kan settes ut av spill når naturen endres for mye.
Se for deg en skog, et vann eller en grøftekant for den saks skyld. Tenk deg så at du finner alle artene som lever der, og sorterer dem etter hvor mange individer det er av hver art. Hvordan vil resultatet bli?
Sett at du tegner en enkel figur, en graf: På x-aksen sorterer du artene bortover, med den vanligste arten først og den sjeldneste lengst til høyre. Y-aksen viser hvor mange individer det er av hver art. Hvordan blir den kurven, tror du?
Som du kanskje har forstått av tittelen på denne posten, er svaret at du vil få en kurve som daler veldig brått nedover fra de vanligste artene til et passelig mellomsjikt av halvvanlige arter og til sist en fryktelig lang hale av arter som du bare fant én eller noen få individer av. Hvorfor er det slik? La oss se litt nærmere på fenomenet sjeldenhet. Read More
Soppskogen rommer ikke bare matauk med høy spenningsfaktor. Her finnes også en sopp med super-enzymer, som både kan fikse forurensing og kverke kreftceller. Read More
Våre ører er fantastisk gode til å finne retningen til en lyd. Det gjelder særlig i horisontalplanet, men vi er også gode til å finne høyden til en lydkilde. Rett fram kan vi finne retning med en nøyaktighet på bare et par grader. Det er imponerende bra, sammenlignet med menneskeskapte systemer.
Ta for eksempel en medisinsk ultralydscanner som vanligvis har samme eller bedre nøyaktighet som et menneske. Men for det trenger den minst 64 uavhengige sensorer på rekke og rad, der et menneske klarer seg med bare to ører.
Read More
Se for deg en rødøyd armé av insekter som kommer langsomt og stille kravlende opp av jorda. Hvert insekt er på størrelse med tommelfingeren din, og de kommer i slike mengder at det kan minne om en dårlig skrekkfilm om jordas endetid: Vi snakker om tettheter á la 3 millioner insekter på arealet av en fotballbane…
Men dette er hverken science fiction eller dommedagsprofetier. Det er bare Svermageddon, kallenavnet vittige tunger har satt på den sykliske tilsynekomsten av Nord-Amerikas 17-års-sikader.
Disse plantesugende insektene dropper likeså godt utelivet i hele seksten år på rad. De holder seg skjult nede i jordas mørke smug og smårom, der de ligger stille og venter. I blant sipper de til en rotsaft-coctail gjennom sitt fastmonterte sugerør (som utgjør munnen). Så, i år 17, samler de troppene til en real partycrashing. Denne forsommeren skjer det i Ohio. Read More
”Hold hånda di på en varm kokeplate i et minutt og det føles som en time. Sitt sammen med ei vakker jente i en time, og det føles som et minutt. Det er relativitet!” Dette kjente sitatet fra Albert Einstein var myntet på å illustrere at tiden i følge hans relativitetsteorier ikke er en absolutt uforanderlig størrelse. Men egentlig illustrerer sitatet enda bedre hvor dårlig hjernen vår kan være til å holde orden på tiden. Alle som har prøvd, vet at det ikke alltid er lett å holde orden på tiden i hodet.
Gjesteblogg av Professor Gaute T. Einevoll, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) & Universitetet i Oslo. Opprinnelig publisert i tidsskriftet Naturfag.
Det fortelles at den store italienske fysikeren Galileo Galilei som ung student la merke til at lampene i katedralen i Pisa syntes å pendle fram og tilbake med samme svingetid uansett hvor stort utslaget i svingningen var. For å teste teorien Read More
Ida, Darwinius masillae, døde og falt til bunnen av en oksygentom sjø. Foto: Per Aas, Naturhistorisk Museum.
Denne teksten er også publisert hos Aftenposten Viten.
Paleontologi er basert på et veldig ufullstendig datasett. Og bra er det. Hvis alle levende vesener ble til fossiler, ville Jordas kretsløp ganske raskt manglet en del viktige bestanddeler. Det er jo når vi dør at atomene som for en stakket stund var oss, kan bli til noe annet.
Vi paleontologer kommer med mange doble budskap. For det første sier vi at det skal utrolig mye til for at noe levende skal bli til et fossil. Samtidig prøver vi også å lære bort at fossiler er vanligere enn du kanskje tror. Hver eneste øy i Oslofjorden er full av fossiler. Trappene i Nasjonalgalleriet består nesten like mye av kalkskall fra blekkspruter som av stein. Kalkstein er bare fossiliserte alger, skjell og koraller. Vi skal være glade for at det fra tid til annen dannes fossiler. Uten dem ville vi vært helt uten spor om tidligere tider.
Hva har premature babyer til felles med orkidéer i gammel skog? Foto: CC via Wikimedia/Jacoplane
Noen ganger trenger man litt hjelp fra andre. Som hvis du er en for tidlig født baby og må starte livet i en kuvøse. Sånn er det også med noen av de vakreste blomstene vi har, orkidéene.
Mange orkidéfrø er ørsmå, nærmest som støvkorn. Det er fordi frøet ikke inneholder noen matpakke, slik andre planter har. Det er slett ingen opplagsnæring som spiren skal leve av til den har fått slått rot.
Orkidéfrøet er derfor helt avhengig av hjelp fra gode venner. I dette tilfellet såkalt mykorrhiza-sopp. Read More
Kollokvium 