Mållaust liv har òg ei meining

Kalenderbilder_2017_0010

Ill.: Tuva Sverdrup-Thygeson

Lenge har menneska teke gratistenestene frå naturen som sjølvsagde. Vi har ignorert artane der dei puslar i det stille med å reinse vatn, regulere temperaturen og pollinere avlingane våre. Med å gje oss mat og medisinar, fiber og energi. Men i dag står vår art bak ein så gjennomgripande påverknad at vi risikerer å velte sjølve grunnlaget for alt dette – det finurlege samspelet mellom eit mylder av artar. Read More

Lys til begjær, lys til besvær

13-12-16_christmas_house_decoration

Julebelysning kan være fint og koselig, men for mye kunstig lys kan ha kjipe konsekvenser for både mennesker og dyr. Foto: Achim Raschka via Wikimedia Commons

Det er straks jul – og moder tenner alle lys… men bør hun nå egentlig gjøre det? Lysforurensing øker med 6% årlig, og forstyrrer økosystemene våre. Også i Norge. I andre land finnes det lover som skal begrense belysning nattestid, av hensyn til både folk og dyr, men hos oss er lyforurensing lite omtalt.

Neida, det er ikke julelys i heimen som er problemet her. Derimot gatebelysning, industribelysning og kunstig belysning av arkitektur på natten.

La oss si du var på vei hjem fra julebord – eller kanskje heller fra puben –  i Liverpool for 30 år siden, en klar desembernatt. Om du kikket opp på himmelen, ville du sett om lag 2500 stjerner der oppe. I dag vil du bare se mellom 50 og 200, fordi mengden kunstig lys har økt. I følge en britisk rapport fra 2003 vil halvparten av dagens barn og unge i England aldri se vår egen galakse, Melkeveien. Faktisk er Melkeveien bare synlig for to tredjedeler av jordas nåværende befolkning, takket være lysforurensing. Så mye som en tredjedel av verdens befolkning tilbringer altså livet på steder der det ikke er mulig å se, ved selvsyn, at vi er egentlig er uendelig små i den store sammenhengen… Read More

Kan vi kalle det en dinosaur?

triceratops_by_tom_patker-01

Triceratops. Ill.: Tom Patker, Wikimedia commons

Har du noen gang sett en biolog vri seg i stolen? Det skjer når du har sagt «Edderkopper er de fineste insektene» eller «Sopp er en rar plante». I mitt tilfelle skjer det når noen sier at jeg forsker på dinosaurer. Edderkopper er nemlig ikke insekter, selv om de er små og har en del bein. Sopp er ikke planter selv om de ofte vokser på bakken. Og jeg forsker ikke på dinosaurer selv om fiskeøglene var store og hadde mange tenner.

Når jeg sier «Ehm, men jeg jobber ikke med dinosaurer. Fiskeøglene levde samtidig med dinosaurene og er også reptiler, men de er ikke dinosaurer», er det ganske vanlig at folk svarer «Men kan vi ikke bare kalle dem dinosaurer?». Read More

Det er vanlig å være sjelden – om arters finurlige fordelingsmønstre

Du tenker kanskje at de fleste arter er ganske vanlige og finnes overalt, og at sjeldne arter er et sært fenomen? Den gang ei. Fra naturens side er det sjeldnere å være vanlig enn å være sjelden. Men artene er tilpasset slik sjeldenhet gjennom fininnstilte økologiske mekanismer, som kan settes ut av spill når naturen endres for mye.

Se for deg en skog, et vann eller en grøftekant for den saks skyld. Tenk deg så at du finner alle artene som lever der, og sorterer dem etter hvor mange individer det er av hver art. Hvordan vil resultatet bli?

Sett at du tegner en enkel figur, en graf: På x-aksen sorterer du artene bortover, med den vanligste arten først og den sjeldneste lengst til høyre. Y-aksen viser hvor mange individer det er av hver art. Hvordan blir den kurven, tror du?

Som du kanskje har forstått av tittelen på denne posten, er svaret at du vil få en kurve som daler veldig brått nedover fra de vanligste artene til et passelig mellomsjikt av halvvanlige arter og til sist en fryktelig lang hale av arter som du bare fant én eller noen få individer av. Hvorfor er det slik? La oss se litt nærmere på fenomenet sjeldenhet. Read More

Legg deg ned og hør med ett øre hvor lyden kommer fra!

Våre ører er fantastisk gode til å finne retningen til en lyd. Det gjelder særlig i horisontalplanet, men vi er også gode til å finne høyden til en lydkilde. Rett fram kan vi finne retning med en nøyaktighet på bare et par grader. Det er imponerende bra, sammenlignet med menneskeskapte systemer.

Ta for eksempel en medisinsk ultralydscanner som vanligvis har samme eller bedre nøyaktighet som et menneske. Men for det trenger den minst 64 uavhengige sensorer på rekke og rad, der et menneske klarer seg med bare to ører.
Read More

Lær matte, lev lenger! (iallfall hvis du er en sikade)

Se for deg en rødøyd armé av insekter som kommer langsomt og stille kravlende opp av jorda. Hvert insekt er på størrelse med tommelfingeren din, og de kommer i slike mengder at det kan minne om en dårlig skrekkfilm om jordas endetid: Vi snakker om tettheter á la 3 millioner insekter på arealet av en fotballbane…

Men dette er hverken science fiction eller dommedagsprofetier. Det er bare Svermageddon, kallenavnet vittige tunger har satt på den sykliske tilsynekomsten av Nord-Amerikas 17-års-sikader.

Disse plantesugende insektene dropper likeså godt utelivet i hele seksten år på rad. De holder seg skjult nede i jordas mørke smug og smårom, der de ligger stille og venter. I blant sipper de til en rotsaft-coctail gjennom sitt fastmonterte sugerør (som utgjør munnen). Så, i år 17, samler de troppene til en real partycrashing. Denne forsommeren skjer det i Ohio. Read More