Naturfilosofi på en våt strand

Eller sammenhengen mellom pisket krem og egenskapene til jordskorpa

640px-kleckerburg1_2006_08

Sandslott, bilde ved Henry Mühlpfordt, Wikipedia

I det siste halvannet året har vi strevd med å forstå en modell for lyd i havbunnen. Havbunnen kan sees på som sand som er mettet med vann, mye som en våt sandstrand.  Det gjør at sanden er glimrende til å lage sandslott med fordi sandkornene fester seg til hverandre uten at det hele stivner som betong. Men det gjør den også vanskelig å forstå når det gjelder lyd, fordi det blir så mye mer komplisert enn enkle saker som vann eller luft.

Vår modell besto av små sandkorn som gnisser mot hverandre. Det skal være en nøkkel til å forstå hvordan lyden oppfører seg i følge Michael Buckingham fra Scripps Institution of Oceanography  som formulerte denne modellen tidlig på 2000-tallet.

Read More

Legg deg ned og hør med ett øre hvor lyden kommer fra!

Våre ører er fantastisk gode til å finne retningen til en lyd. Det gjelder særlig i horisontalplanet, men vi er også gode til å finne høyden til en lydkilde. Rett fram kan vi finne retning med en nøyaktighet på bare et par grader. Det er imponerende bra, sammenlignet med menneskeskapte systemer.

Ta for eksempel en medisinsk ultralydscanner som vanligvis har samme eller bedre nøyaktighet som et menneske. Men for det trenger den minst 64 uavhengige sensorer på rekke og rad, der et menneske klarer seg med bare to ører.
Read More

Det mest avanserte signalet vi har

Jew's_harp

Kilde: Wikipedia

Så lenge jeg kan huske har jeg vært fascinert av språk og evnen vi har til å uttrykke forskjellige meninger ved hjelp av lyder. Dette er jo noe som skiller oss fra alle andre arter. På Harald Eias program Brille i april i år var det enda et eksempel på det, med tostemt sang fra én og samme sanger. Likheten mellom det og munnharpe er kanskje ikke umiddelbar, men mer om det etter hvert.

Har du tenkt på at talespråket og skriftspråket på mange måter er to forskjellige språk? Ta ordene ‘skjære’, ‘kjære’ og ‘tjære’ for eksempel. Alle tre skrives forskjellig og de betyr forskjellige ting, men de to siste uttales helt likt. Lydene ‘skj’ og ‘kj’ er forskjellige fonemer, som er det begrepet som brukes om den minste lydenheten som endrer meningen, mens ‘kj’ og ‘tj’, selv om de skrives forskjellig, er samme fonem. Som man vil skjønne melder jeg meg gjerne inn i foreningen for bevaring av kj-lyden!

Read More

Kan du hjelpe meg å finne bryteren for FM-nettet?

Nå er det altså besluttet at FM-nettet skal skrues av i 2017. Det omtales som om det skal finnes en stor bryter et sted. Kanskje skal den skrues av under en offisiell seremoni med en minister eller til og med Kongen tilstede?

Det er jo noe i denne tankegangen da internett-forbindelsen til utlandet er litt slik som det. Det er bare noen få slike forbindelser og de kan i prinsippet ganske lett ‘skrues av’.

Men FM-nettet består av omtrent 3000 sendere for de 5 riksdekkende nettene. Om NRK skulle skru av sin programstrøm til FM-senderne så vil jo ikke det påvirke P4. De kan bare gjøre det selv. Read More

To hundre år bare for å vise at jorda roterer

AS17-148-22727

Jorda sett fra Apollo 17, 7 desember 1972. Kilde: NASA

«Men da må det blåse voldsomt!» ble det sagt i TV-programmet Brille i sommer etter at programleder Harald Eia hadde lagt ut om hvor fort jorda roterer. Jeg syntes det var herlig med en så usensurert reaksjon rett fra leveren. Det er en av grunnene til dette innlegget for det skulle ta nesten to hundre år for å få bekreftet at jorda roterer. Dessuten er sen middelalder og tidlig moderne tid, som dette dreier seg om, uten tvil den mest spennende i vitenskapshistorien.

Ved ekvator roterer jorda fortere enn lydhastigheten, så det er ikke så rart at sterk vind er det første en tenker på. Reaksjonen hos Brille-deltakeren gjør det også lettere å forstå hvor vanskelig dette spørsmålet var å finne ut av.

I dag har vi lett for å se litt overbærende på de som mente at jorda sto stille og tenke at de var opphengt i gammeldagse forestillinger, enten de nå var basert på Aristoteles eller Bibelen. Disse autoritetene var en slags default-posisjoner å falle tilbake på i mangel av bedre argumenter. Men de sto ikke sterkere enn at de greit kunne fravikes hvis det kom et godt vitenskapelig argument (se f.eks. Journalismens trege erkjennelse, en interessant diskusjon med Eirik Newth om dette fra i fjor). Read More

Bokanmeldelse: Knut Braas «Den fjerde tjeneste»

Braa-fjerde-tjenesteDette er en annerledes anmeldelse av Knut A. Braas «Den fjerde tjeneste.» Fokus er ikke så mye på handlingen som på teknologien som er en sentral del i boka. Boka er en fantastisk spennende thriller fra 2012 som bare blir mer og mer aktuell i en verden der NSA viser seg å avlytte mye mer enn de fleste har trodd og der News of the World er tatt i å ha lurt seg inn på kjendisers telefonsvarere.

Boka har fått god kritikk og kan klart anbefales. Jeg syntes nok kanskje den hadde et litt forvirrende persongalleri, men kanskje det bare var meg som ble distrahert av alle den spennende teknologien for sporing og avlytting som finnes i boka.

Det er tøft gjort av forfatteren å bevege seg inn på et område med så mye tekniske detaljer. Jeg skal ærlig innrømme at det heller ikke er så lett å vite hva som er mulig og hva som er fantasi her. La meg likevel ta sjansen og forsøke meg på en vurdering av seks teknologier som er nevnt i boka. Så får heller kyndige lesere korrigere meg om jeg trår litt feil her og der. Read More

Bra sommer, men ingen tropenatt på 800 meter

Inspirert av UiO/MatNat dekan Morten Dæhlens temperaturmålinger og håp om tropenatt så viser jeg her temperaturmåling på mitt feriested. Dette er er en måling over hele juli. Tatt i betraktning av at dette er målt på litt over 800 meters høyde (Toskjær, Telemark) så er det jo eksepsjonelt at det har vært dager med over 26 grader. Men tropenatt med mer enn 20 grader om natten kan en jo se langt etter på denne høyden. Det beste er vel omtrent 16 grader.

LA3ZA-3-juli2014

Klikk på bildet for å se det i større versjon.

Read More