Inspirert av UiO/MatNat dekan Morten Dæhlens temperaturmålinger og håp om tropenatt så viser jeg her temperaturmåling på mitt feriested. Dette er er en måling over hele juli. Tatt i betraktning av at dette er målt på litt over 800 meters høyde (Toskjær, Telemark) så er det jo eksepsjonelt at det har vært dager med over 26 grader. Men tropenatt med mer enn 20 grader om natten kan en jo se langt etter på denne høyden. Det beste er vel omtrent 16 grader.
Klikk på bildet for å se det i større versjon.
Min måling foregår i et nordvendt vindu som også har nesten fri siktlinje mot Gaustadtoppen. Det gjøres en måling hvert kvarter som sendes med 1 Watt over en radioforbindelse på 144.8 MHz de ca 10 km som det er til noden LD3GT på Gaustadtoppen. Det er derfor ikke avhengig av at jeg har internett på hytta.
Fra LD3GT går dataene videre over radioamatørenes pakkeradionett APRS (Automatic Packet Reporting System) til en av de mange andre nodene på Østlandet, ofte til Sande/Hvittingen – LD3HV, der det til slutt går ut på internett. Detaljene har jeg beskrevet her der en også kan se hva temperaturen var i en typisk vintermåned.
Kollokvium 
holm
Nå må du ikke jamre sånn da, det er «skarpt!» i høyden, må vite. Her nede er det mere ullent selvom det er klarvær, det er liksom noe ull som er over, man merker det…..
Nå står jeg ved stikkelsbærene og eter av alle krefter og eplene står meget pent. Jeg har tatt noen poteter som var avblomstret men resten lar vi stå tror jeg til riset faller.
Bjørka har jeg sett feller løv men den er særlig. Den feller som gult det den ikke trenger og så strekker den noen få grønne blader utrolig langt ut i kjøleskapstemperaturene.
Vi har en vitis Vinifera i solveggen, det er Oslo- druen opera- druen som vi har knabba på sørveggen til det gamle jernbaneverkstedet på Loenga. Duene er grønne og små, men min kone sier at det er akkurat hva bonde Ziemer hadde i sørveggen og som aldri ble modne fordi barna knabba.
Den virker, Cornelia 7 år knabba noe aldeles infamt og fenomenalt…. men jeg fikk det senere servert i kurv og i plastpose på båten da det var iferd med å synke hen og måtte spises og de orket ikke mer.
I år avler det femten eller ørte ganger mer enn som så, hvilket skyldes vær eller klima eller vice versa. Det er kommet særlig tidlig iår og har hatt nok vann og varme på seg. Det strutter og står mer og større og tidligere enn noensinde.
Jeg har fint glasstermometer i nordveggen fra Nille, meget bra, men ellers så ser vi etter blomstene.
Og så en ting til
Vi skulle mure en gang og det er kilent. Tenperatur og temperatur fru Blom…….
Jeg brukre bakkefloraen og gangsynet mitt. men bomma på en mursøyle med heller. det ble bare pulver til neste år.
Og lærte senere om kalkmuring som er radikalt mye mere ømfindtlig enn moderne betong. Siste frist er Mari vassause og det må ha minst en måned på seg før jernnettene for å carbonatisere før det fryser. Det gir en klimagrense i norden fra den varme middelalder, grensen for kalkmurte kirker med innvendig puss og fresker. Kalkfjellet hvor du faktisk også like gjerne kan bruke blåskjell de- carbonatiserer endothermt ved ca 900 grader som er en veldig varme.
Dette leskes til hydraulisk kalk, en kremaktig substans, som oppbevares underjordisk i binge i årevis og godgjør seg. Så blander man med sand og stryker det opp. Nauthår nedi, katter og bikkjer og svigermødre forbedrer pussen meget, det blir kalksåper.
Men ved temperaturer under 5 celsius så dannes ikait CaCO3 . 6H2O forskjellig fra Calcit CaCO3, og det vil drysse ned igjen som krittpulver neste sommer og hele den skogbrenningen var forgjeves.
Derfor finner du det ikke på Island og slett ikke på Grønland men du finner det hele veien fra Malmø til Oslo og Stavabnger og bergen og Selje og Nidaros og helt opp på Alstadhaug.
Og oppe i Valdres, slidredomen. Og i Vinje, der dyrker de vin og epler forresten.
Utover det har man måttet bygge med furu, stavkirker, og laftefuru i Novgorod Erkebispedømme.
Men Gotland Lübeck Vilnius hele veien har kalk og murpuss. Likeså Skottland helt opp til St.Magnus på Orkenøyene men ikke lenger.
Så det er ikke ulikt som idag, i den varme middelalder.
Du behøver ikke termometer serrusann, du kan bare se på blomstene og i murbøtta.
Interessant med kalkmuring. Hadde aldri hørt om at klimaet på den måten bestemte nordgrense for murte katedraler.
Ut fra min temperaturmåler får jeg også en kurve over hele årets temperatur. Det blir jo den som bestemmer dette: http://aprs.fi/weather/a/LA3ZA-3?range=year