Det er lettere enn du tror å høre effekten av lydkoding. Ta testene her.
1. Det enkleste først. Klarer du å hører forskjell på lav- og høykvalitetets mp3? Prøv deg på testen her og se om du hører forskjell på 128 kbps og 320 kbps MP3.
30 sekunder fra Metallica «My Acopalypse» i CD-versjon øverst (venstre kanal over høyre) og i versjonen fra Guitar Hero nederst (Wikipedia)
Lydstyrkekrigen (loudness war) har gjort at lydnivået på musikken bare har økt og økt. Siden digital lyd har en absolutt øvre grense, så er samtidig dynamikken i musikken blitt mindre og mindre. Dette har pågått siden tidlig 90-tall og resultatet er minsket forskjell mellom det sterke og det svake i lydbildet.
Men gjør det også at musikken låter dårligere? Nå har danske forskere testet det.
Se bare på figuren hvordan de 30 sekundene fra Metallicas «My Apocalypse» (2008) er mye sterkere øverst enn nederst fra 10 sek og utover. Øverst er den mørbankede CD-versjonen og under er den langt luftigere versjonen fra Guitar Hero. Legg også merke til hvordan forskjellen mellom det sterkeste og det svakeste i låten er blitt nesten helt borte. Jan Omdahl i Dagbladet beskriver det slik: ”Med bare tre-fire desibel variasjon mellom høyeste og laveste signal, snakker vi om et album som lydmessig er dundret inn i en murvegg i 200 kilometer i timen.” Read More
Fra høyre: Torkild Jemterud (NRK), Maria Sand, Ole Swang og meg
Hører man lyden av stormene på Jupiter eller vil det være helt stille fordi det ikke er luft der? Det var lytterspørsmål til NRK P2 Abels tårn forrige uke.
Det har vært brukt lyd på noen planetariske romferder. Først ut var antageligvis de sovjetiske Venera 13- og 14-ferdene på tidlig 80-tall, så var det den mislykkede Mars Polar Lander på slutten av 90-tallet. Endelig var det Huygens som hadde lydsensorer da den landet på Saturns måne Titan i 2005.
Det er snakk om både passive sensorer som hører på stormer og lynnedslag og også aktive sensorer som sender lyd og f.eks kan måle lydhastighet. Da lydhastighet gir informasjon om sammensetning av atmosfæren er dette interessant informasjon.
Men hva hvis jeg kunne stå på Jupiter og lytte og snakke? Vi må se bort fra trivielle ting som at jeg ikke får puste i en atmosfære bestående av hydrogen (H2) og helium så … Men det å se bort fra slike ting er noe vi har vent oss til helt siden Galileo og andre på hans tid tenkte seg bevegelse av fallende kuler uten at det var luftmotstand – Gedankenexperiment.
På gassplaneten Jupiter er det ikke helt klart når planeten begynner og atmosfæren slutter, men det er 1-2 atmosfærers trykk omtrent i overgangen. Det er jo ikke så forskjellig fra jorda.
Lydhastigheten blir likevel omtrent 1000 m/s, dvs 3 ganger den på jorda. Sånn sett blir det litt som å finne retning under vann, der lyden går enda fortere (1500 m/s). Det kan en lese om her «Stereo under vann«. Read More
Globalt temperaturavvik der gjennomsnitt 1961-1990 er 0 (HadCRUT3). Høyreklikk for større versjon.
Tilnærming med en parabel og en sinus
Er klimaendringene menneskeskapt eller er det bare naturlige svingninger? Tilhengerne av svingninger peker på at de siste 150 år med temperaturdata (se bildet) kan tolkes som noen få naturlige svingninger som ligger oppå hverandre (neste bilde), mens IPCC og de aller fleste andre mener disse svingningene er mer eller mindre tilfeldige.
Svingningstilhengerne har derfor gjerne tatt til seg artikkelen fra Nicolas Scafetta der han mener at det er planetene som skaper svingningene («Empirical evidence for a celestial origin of the climate oscillations and its implications«, Journal of Atmospheric and Solar-Terrestrial Physics, 2010). Det er den jeg har kritisert i min artikkel «On the alleged coherence between the sun’s movement and the global temperature» (Journal of Atmospheric and Solar-Terrestrial Physics, april 2014) der jeg sier at konklusjonene ikke holder mål. Read More
Denne vinteren har virkelig slått til med snø i Sør-Norge. Langs kysten har det meste kommet i form av regn, men slik har det ikke vært i fjellet. Vår hytte på 800 meters høyde er nå i ferd med å forsvinne i snøen og vi kan nesten ikke se ut av vinduene lenger. Det er jo særlig fordi vi har måttet måke snø av taket tre ganger så langt. Og enda er det mer snø i vente.
Det sies at man må gå tilbake til 1958 for å finne en mer snørik vinter. Og fortsatt er vi bare i februar. Snøen har også gitt oss et uventet problem da vårt digitale TV-signal nå er helt borte. Read More
Nei, jeg tenker ikke på den veien på Lambertseter som ligger i nærheten av Mellombølgen. I mitt bakhode har jeg minnet om den store radiosenderen på Kløfta. Som ungdom på Skedsmokorset på 60-tallet hørte jeg ofte på den. Det eneste utstyret var et hjemmelaget krystallapparat bestående av en germaniumdiode og en hodetelefon fra krigens dager, kanskje også en spole og en kondensator. Det var en kort ledning som var antennen, i dette tilfellet trengtes ikke mer enn å koble seg til en jernseng. Og for å få nok volum, også en jordledning som gikk til vasken. Ikke noe batteri trengtes.
Det var noe magisk i dette at det bare var energien i radiobølgene selv som skapte lyden. Denne magien har ikke helt sluppet taket i meg, og det er nok en av faktorene som etter hvert ledet meg til en karriere innenfor teknologi og vitenskap. Samtidig var det å lykkes med å lage noe selv, som et krystallapparat, en viktig motivasjonsfaktor.
Dette har Maker-bevegelsen skjønt, og derfor er det så fint å se at Institutt for Informatikk er en av sponsorene bak Oslo Maker Faire (takk til Roger Antonsen!). Neste Maker Faire i Oslo er ganske snart, 18-19. januar. Hva man lager er noe helt annet enn i min tid, men begeistringen og mestringsfølelsen er akkurat den samme.
I disse dager har Voyager 1 nådd yttergrensen av solsystemet. Radiosignalet fra Voyager 1 tar nå over 17 timer for å nå oss og det klarer det med en knøttliten sender på bare 18 Watt.
Er ikke det litt underlig å tenke på hvis du sammenligner med hva 18 Watt gjør ellers? For et slikt stereoanlegg klarer bare så vidt å forstyrre naboen, og en 18 Watts lyspære lyser knapt nok opp et rom. Både radiosignaler, lyd og lys følger den samme loven for utbredelse i fritt rom. Det er den som sier at effekten sprer seg utover et ekspanderende kuleskall slik at den avtar med det inverse av kvadratet av avstanden. Men hva er det da som er forskjellen? Read More
