Hvor ble det av sammenhengen mellom sola og klima?

Globalt temperaturavvik der gjennomsnitt 1961-1990 er 0 (HadCRUT3). Høyreklikk for større versjon.

Globalt temperaturavvik der gjennomsnitt 1961-1990 er 0 (HadCRUT3). Høyreklikk for større versjon.

Temp_approx

Tilnærming med en parabel og en sinus

Er klimaendringene menneskeskapt eller er det bare naturlige svingninger? Tilhengerne av svingninger peker på at de siste 150 år med temperaturdata (se bildet) kan tolkes som noen få naturlige svingninger som ligger oppå hverandre (neste bilde), mens IPCC og de aller fleste andre mener disse svingningene er mer eller mindre tilfeldige.

Svingningstilhengerne har derfor gjerne tatt til seg artikkelen fra Nicolas Scafetta der han mener at det er planetene som skaper svingningene («Empirical evidence for a celestial origin of the climate oscillations and its implications«, Journal of Atmospheric and Solar-Terrestrial Physics, 2010). Det er den jeg har kritisert i min artikkel «On the alleged coherence between the sun’s movement and the global temperature» (Journal of Atmospheric and Solar-Terrestrial Physics, april 2014) der jeg sier at konklusjonene ikke holder mål. Read More

Verste snøvinter i manns minne og en innendørs TV-antenne

WP_20140219_003Denne vinteren har virkelig slått til med snø i Sør-Norge. Langs kysten har det meste kommet i form av regn, men slik har det ikke vært i fjellet. Vår hytte på 800 meters høyde er nå i ferd med å forsvinne i snøen og vi kan nesten ikke se ut av vinduene lenger. Det er jo særlig fordi vi har måttet måke snø av taket tre ganger så langt. Og enda er det mer snø i vente.

Det sies at man må gå tilbake til 1958 for å finne en mer snørik vinter. Og fortsatt er vi bare i februar. Snøen har også gitt oss et uventet problem da vårt digitale TV-signal nå er helt borte. Read More

Husker du langbølgen?

ImageNei, jeg tenker ikke på den veien på Lambertseter som ligger i nærheten av Mellombølgen. I mitt bakhode har jeg minnet om den store radiosenderen på Kløfta. Som ungdom på Skedsmokorset på 60-tallet hørte jeg ofte på den. Det eneste utstyret var et hjemmelaget krystallapparat bestående av en germaniumdiode og en hodetelefon fra krigens dager, kanskje også en spole og en kondensator. Det var en kort ledning som var antennen, i dette tilfellet trengtes ikke mer enn å koble seg til en jernseng. Og for å få nok volum, også en jordledning som gikk til vasken. Ikke noe batteri trengtes.

Det var noe magisk i dette at det bare var energien i radiobølgene selv som skapte lyden. Denne magien har ikke helt sluppet taket i meg, og det er nok en av faktorene som etter hvert ledet meg til en karriere innenfor teknologi og vitenskap. Samtidig var det å lykkes med å lage noe selv, som et krystallapparat, en viktig motivasjonsfaktor.

ImageDette har Maker-bevegelsen skjønt, og derfor er det så fint å se at Institutt for Informatikk er en av sponsorene bak Oslo Maker Faire (takk til Roger Antonsen!). Neste Maker Faire i Oslo er ganske snart, 18-19. januar. Hva man lager er noe helt annet enn i min tid, men begeistringen og mestringsfølelsen er akkurat den samme.

Read More

Hvem vinner av Voyager og stereoanlegget?

766px-VoyagerI disse dager har Voyager 1 nådd yttergrensen av solsystemet. Radiosignalet fra Voyager 1 tar nå over 17 timer for å nå oss og det klarer det med en knøttliten sender på bare 18 Watt.

Er ikke det litt underlig å tenke på hvis du sammenligner med hva 18 Watt gjør ellers? For et slikt stereoanlegg klarer bare så vidt å forstyrre naboen, og en 18 Watts lyspære lyser knapt nok opp et rom. Både radiosignaler, lyd og lys følger den samme loven for utbredelse i fritt rom. Det er den som sier at effekten sprer seg utover et ekspanderende kuleskall slik at den avtar med det inverse av kvadratet av avstanden. Men hva er det da som er forskjellen? Read More

Magiske høyttalerkabler – del 2

Kabel med stor avstand mellom lederne (Schnerzinger)

Eksotisk høyttalerkabel med stor avstand mellom lederne (Schnerzinger)

Del 1 av denne artikkelen handlet om hvor viktig det var å ha tjukk nok kabel for å få ned motstanden. Den viste også to eksempler på litt mer eksotiske kabler.

Den første hadde ekstra stor avstand mellom lederne og var plassert på egne føtter for å få avstand fra gulvet. Den var laget for å minimalisere kapasitans mellom lederne. Den var også laget for at det skal være minst mulig påvirkning fra vibrasjoner som høyttalerne selv har laget.

Tvunnet multileder kabel

Tvunnet multilederkabel

Den neste var en kabel som var laget ved å tvinne sammen mange tynnere ledere, i dette tilfellet en gjør-det-selv kabel. Den var designet for å få minst mulig induktans og også for å få minst mulig skinn- eller strømfortrengningseffekt.

Read More

Magiske høyttalerkabler

Pear Anjou kabel - 7250 $/par

Pear Anjou kabel – bare 50 000 kr/par

Du har sikkert sett reklame for super-høyttalerkabler til tusenvis av kroner. Noen tar dette veldig alvorlig og andre mener det er pseudovitenskap. Hva skal man tro? Her skjærer vi gjennom og klargjør begrepene – ut fra vårt utgangspunkt som er ”backstage naturvitenskap”.

Et høydepunkt i kabler ble vel nådd i 2007 da skeptikeren James Randi  utlovet en dusør på 1 million dollar hvis noen kunne bevise at høyttalerkabler til 7250 dollar for et par á 4 m var bedre. Det var Pear Anjou kablene som er vist på bildet ved siden av som provoserte ham. Read More

Dunk, dunk over Oslofjorden

800px-2010-10-25_OslofjordDUNK DUNK. Hva var det? Magen knyter seg, og hjertet setter seg fast i halsen. DUNK DUNK. Stille. DUNK DUNK. Stille. DUNK DUNK!

Det er utekonsert et eller annet sted. Hvor? Nesodden? Langøyene? Kalvøya? Rådhusplassen? Umulig å identifisere. Uansett dundrer basslyden uhindret over fjorden til den treffer oss rett i brystbenet og inne i hodet et eller annet sted. Den lar seg ikke stenge ute av lukkede dører, vinduer eller solide ørepropper.

Sitatet over er fra Elisabeth Eie som nylig skrev om Sommerhelvetet i Oslofjorden. Men kan virkelig bassen forstyrre mer nå som det er blitt strengere krav til regulering av lydnivå på konserter? Read More

Radioamatører i internettalderen

Den siste uka har det vært noen avisoppslag om Post- og Teletilsynet som forbød et ektepar i Tønsbergområdet å bruke sin 50″ plasma-TV. Grunnen var at den lagde for mye støy og ødela for en radioamatør i nabolaget. Jeg ble intervjuet om denne saken i VG og ble sitert slik «– Både ekteparet og radioamatøren er ofre«.

Jeg skal ikke gå mer inn på den saken her, interesserte kan heller lese om det på VGs side eller på min blogg på UiO. Men radioamatørenes virksomhet er bare én av mange tekniske hobbyer som er med og rekrutterer til realfag og teknologi, og derfor verdt å si litt om. Som jeg nevner under er det óg Nobelprisvinnere som driver med dette.

propo1

Utfordringen ved kommunikasjon over lange avstander er å forstå radiobølgenes avbøyning i ionosfæren. Figur fra NASA (jada, atmosphere skal være ionosphere øverst i figuren)

På en måte er dette en hobby som mange andre, for folk med en særinteresse. Kanskje også en litt nerdete interesse vil noen si. Den gir rom for fordypning i analog og digital elektronikk, antenner, programmering, kombinasjon av radio og internett, og litt fysikk for bølgeutbredelse og avhengigheten av ionosfæren, som i figuren over. Men på den annen side er det visse ting som er unikt: Read More

– Vi trenger flere som forteller oss at jorden ikke er flat

Behaims_Erdapfel

Martin Behaim’s Erdapfel, den eldste globus som finnes. Fra rett før nyheten om oppdagelsen av Amerika nådde Europa (1492)

Dette er punchline i en artikkel av Victor Norman på lørdag i en diskusjon med Kristian Gundersen om universitetenes rekruttering av talenter (Dagens Næringsliv). Det er i seg selv et viktig tema som vi ikke skal ikke blande oss bort i her. Nå gjelder det bare dette argumentet om den flate jorda. Det slås i bordet som det ultimate argument for at vitenskapen har seiret over uforstand. Norman er ikke alene om det.

Men det avslører dem som sier det. De har lest for mye av Holbergs Erasmus Montanus, der den lærde studenten briljerer med mor Nille. Og så har de lest for lite vitenskapshistorie, altfor lite. Read More

Tingenes internett er kommet

Twine_kjellerTil jul var jeg så heldig å få en liten dings som helt sikkert mine barn visste at jeg ville sette pris på – en Supermechanical Twine. I reklamen for den står det:

Ønsker du å overvåke ting og følge med på miljøet uten å ha en nerdegrad? Kanskje du vil ha en tweet når klesvasken er ferdig, en epost om det blir oversvømmelse i kjelleren eller en SMS om du glemmer å lukke garasjedøra?

Tingenes internett er noe det har vært snakket om en stund. Alt skal få sin egen IP-adresse og kommunisere med verden. Med Twine ser vi en liten forsmak på det, og etterhvert må vi forvente at vaskemaskinen, kjelleren og garasjedøra kommer ferdig satt opp til å varsle om hva som skjer. Read More