Hjernetid

 

brain”Hold hånda di på en varm kokeplate i et minutt og det føles som en time. Sitt sammen med ei vakker jente i en time, og det føles som et minutt. Det er relativitet!” Dette kjente sitatet fra Albert Einstein var myntet på å illustrere at tiden i følge hans relativitetsteorier ikke er en absolutt uforanderlig størrelse. Men egentlig illustrerer sitatet enda bedre hvor dårlig hjernen vår kan være til å holde orden på tiden. Alle som har prøvd, vet at det ikke alltid er lett å holde orden på tiden i hodet. 

Gjesteblogg av Professor Gaute T. Einevoll, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) & Universitetet i Oslo. Opprinnelig publisert i tidsskriftet Naturfag.

Det fortelles at den store italienske fysikeren Galileo Galilei som ung student la merke til at lampene i katedralen i Pisa syntes å pendle fram og tilbake med samme svingetid uansett hvor stort utslaget i svingningen var. For å teste teorien Read More

Hva tenker kosmologer verden over om universet?

Signe Riemer Sørensen er postdoktor ved institutt for teoretisk astrofysikk, Universitetet i Oslo

Signe Riemer Sørensen er postdoktor ved institutt for teoretisk astrofysikk, Universitetet i Oslo. (foto: UiO)

Skrevet av Signe Riemer-Sørensen, Postdoktor ved Institutt for teoretisk astrofysikk, Universitetet i Oslo.

Om vi kikker på hele innholdet i universet utgjør vanlig materie kun ganske få prosent. Det er planetene, stjernene, gasskyene, romskipene og så videre. Alt sammen noe vi kan observere direkte fordi det sender ut eller reflekter lys. Resten utgjøres av noe vi kaller mørk materie og mørk energi. Navn som dekker over det faktum at vi ikke har den fjerneste ide om hva som ligger bak. Man skal passe på ikke å blande sammen de to uttrykkene, da det eneste de har til felles er ”mørk” i navnet. Mørk materie bidrar med ekstra tyngdekraft som muliggjør dannelsen og eksistensen av stjerner og galakser. Mørk energi har den stikk motsatte effekt, nemlig en slags anti-tyngdekraft, som får universet til å utvide seg hurtigere og hurtigere. Read More

Hallo, noen våkne på CERN?

Arbeid med en LHC-magnet i kollisjonsstansen 2013-2015 (Long Shutdown 1). [Credit CERN]

Arbeid med en LHC-magnet i kollisjonsstansen 2013-2015 (Long Shutdown 1). [Credit CERN]

Higgsbosonet er oppdaget, Nobelprisen er utdelt og det er stadfestet at den nye partikkelen ser ut som den passer flott inn i Standardmodellen for partikkelfysikk. LHC (Large Hadron Collider) kjører ikke lenger, det er toårs pause i partikkelkollisjonene den ellers serverer. Så hva nå? Skjer det noe i denne toårs kollisjonstørken? Er det kollektiv dvale? Venter man ikke bare på nye data? Og hvorfor skal man i det hele tatt starte opp LHC igjen, nå som Higgspartikkelen er funnet? Read More

Bokanmeldelse: The Particle at the End of the Universe

The Particle at the End of the Universe, av Sean Carroll

The Particle at the End of the Universe, av Sean Carroll

Innlegget er skrevet av bokelsker Marius Helgå. Det ble opprinnelig postet på bokbloggen bombabok.blogspot.no.

Nok en gang har jeg her på bloggen vendt tilbake til kvantefysikk og Higgs’ boson, denne gangen i en bok av den fremragende fysikeren og skribenten Sean M. Carroll, «The Particle at the End of the Universe – The Hunt for the Higgs and the Discovery of a New World». Read More

Nye teikn på mørk materie

Av Jørgen Eriksson Midtbø, masterstudent i partikkelfysikk ved Universitetet i Oslo.

dn23222-1_1200Me veit at det meste av materien i universet vårt er mørk materie. Ingen veit kva det er, men mange leiter etter det. Fleire grupper av forskarar har no sett teikn til den mørke materien i lyssignal frå sentrum av galaksar – men teikna er ikkje kompatible med kvarandre. Read More

Når stort ikkje lenger er stort nok: Very Large Hadron Collider

Av Jørgen Eriksson Midtbø, masterstudent i partikkelfysikk ved Universitetet i Oslo.

Ein liten del av LHC-tunnelen. Foto: CERN

Ein liten del av LHC-tunnelen. Foto: CERN

Fysikarar har lyst til å grave ein 100 kilometer lang tunnel rundt heile Genéve, som skal fyllast med høgteknologi. Magnetar kjølt til superleiande temperaturar som skal sende proton rundt i perfekte sirkelbaner. Kva er det dei ønskjer å finne ut av? Og får dei dine skattepengar til å gjennomføre det? Read More

Hva er økt utvinning?

Av Anders Nermoen, Postdoktor ved IRIS og Universitetet i Stavanger

Økt oljeutvinning er drevet frem av håpet om en bedre utnytting av de ressursene jorda byr på. Vi forskere henter motivasjon fra gleden av å jobbe med interessante kjemiske, geologiske, fysiske og teknologiske prosesser. Samtidig er det inspirerende å vite at resultatene våre påvirker ressursgrunnlaget og med det den globale energiproduksjonen som ligger grunnlaget for samfunnsutviklingen. Hvis man klarer å øke utvinningsgraden på norsk sokkel med 1% (fra dagens omtrent 45-50%) vil det tilsvare en ekstrainntekt på snaut 300 milliarder kroner som kan brukes til det spleiselaget samfunnet tross alt er. Read More

Kan vi simulere hele menneskehjernen?

Image converted using ifftoany

100 milliarder slike finnes I hodet ditt. Copyright: The Human Brain Project.

Er det mulig å gjenskape hele menneskehjernen på en superdatamaskin? Det er det ambisiøse 10-års målet til det kontroversielle europeiske samarbeidsprosjektet The Human Brain Project (HBP). Og med en nyvunnet milliard euro i budsjett har de nå råd til å gjøre et realt forsøk! De lover å presentere store resultater, men det mangler ikke på hindringer eller kritikere.

Artikkelen er skrevet av Torbjørn Bækø Ness, stipendiat ved Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås, torbness@gmail.com. Read More

Et mysterium og en hypotetisk hypotetisk partikkel

Mørk materie får lys til å skifte retning, og kan derfor fungere som en linse. Dette er en av metodene vi kan bruke for å «se» stoff som ikke lyser.

Fysikere er helt sikre på en ting: Universet som vi kjenner det burde ikke eksistert. Det burde revet seg selv i stykker få sekunder etter Big Bang. Likevel tyder mye på at det (og vi) finnes likevel. I dette gjesteinnlegget får du høre både hvorfor vi ikke burde vært her, og hvorfor det kanskje gikk bra tross alt. Det har ikke bare med en hypotetisk partikkel å gjøre, men atpåtil med en hypotetisk hypotetisk partikkel… Read More

Kan atomvåpen ødelegge jorda?

Amerikansk B61-bombe. Denne bomben ble utviklet på 1960-tallet for åslippes fra fly og er fremdeles i bruk. (Kilde: Wikimedia Commons/US gov)

De av oss som vokste opp på 1980-tallet, har hørt mye om atomvåpen, eller kjernevåpen som de også kalles. Men hva er de egentlig? Stemmer det at det finnes nok kjernevåpen i verden til å ødelegge jorda flerfoldig ganger?

Ettersom Norge ikke er en kjernevåpenstat, og Ikke-spredningsavtalen (NTP) begrenser hvor mye informasjon vi kan få fra de statene som faktisk har slike våpen, vet heller ikke vi detaljene om hvordan slike våpen er bygd opp. Men det grunnleggende er godt kjent, og det er det jeg skal gå gjennom her.

Innlegget er skrevet av Elin Enger, forsker ved Forsvarets Forskningsinstitutt

Read More