Balladen om to vitenskapelige artikler

Et blikk bak den vitenskapelige publiseringens lukkede dører.

Det er tre ting du ikke vil vite hvordan blir til: Pølser, politikk og vitenskapelige papers; eller artikler, på litt bedre norsk. Veien frem mot å kunne slå seg på brystet og utbasunere at «forskning viser», kan være tornete. I ettertid kan den også være perverst underholdende. Her får du mine personlige historier om to relativt ferske papers, og hva de måtte gjennomgå før de kunne tres gjennom nåløyet og bli publisert. Den ene er en solskinnshistorie. Den andre er egnet til å skremme vannet av selv den mest velfinansierte PhD-student. Les videre på eget ansvar. Read More

KVAK 6. desember: 20 ting politikere bør vite for å kunne håndtere vitenskap

Kollokviums Vitenskapelige AdventsKalender (KVAK):

6. desember: 20 ting politikere bør vite for å kunne håndtere vitenskap

fellesbilde_regjeringen_161013

Kilde: regjeringen.no

Forskere sukker ofte over politikeres mangel på forståelse for forsking. Politikere sukker nok også over forskeres mangel på forståelse for politiske realiteter.

Nylig forsøkte forskerne William J. Sutherland, David Spiegelhalter og Mark A. Burgman å gjøre noe med dette forholdet, i en artikkel i Science.

De har laget en liste på 20 ting som de mener politikere bør vite om vitenskap. Har de internalisert disse konseptene, så vil vi etter deres syn være nærmere en kunnskapsbasert forvaltning.

Les hele artikkelen, og de 20 punktene her.

(Forfatteren her på kollokvium legger til at han er noe skeptisk, og tar gjerne en diskusjon i kommentarfeltet. Er dette konstruktivt? Bra? En god idé men dårlig gjennomført? Bare tull?)

KVAK gir deg små daglige vitendrypp gjennom hele advent. Har du tips til lenker vi bør dele? Send gjerne til b.h.samset@gmail.com, kom innom facebook-siden vår, eller tweet til @kollokvium_no.

Kulelyn finnes ikke. Så hva er da kulelyn?

«Dr. Andersen, kan De endelig se at gjøre noget med disse kuglelyn løs på Deres eiendom?» (Gravering fra 1800-tallet, ikke opprinnelig bildetekst.)

Av og til, når lynet føler seg rampete, krøller det seg til en ball og flyr inn i stuen til folk for å skremme dem. Kan hende sier det også BANG, eller legger igjen en heller ufin svovellukt. Eller – gjør det egentlig det? Er kulelyn et virkelig fenomen?

Kulelyn et av temaene som til stadighet dukker opp i samtaler når fysikere går på byen. Alle kjenner noen som har hørt om noen som har sett det, og man forventes å ha en formening om hva det kan være – noe som ikke er så lett siden observasjoner og beskrivelser av «kulelyn» spriker enormt.

Likevel skiller kulelyn seg fra andre arter innen «kryptofysikken» i det at det stadig kommer ut seriøse artikler som omhandler fenomenet. Nylig kom det som kanskje er den grundigste og mest lovende kulelynforklaringen til nå, fra en forskergruppe i Australia. Kan vi endelig få orden på et fenomen som «alle» har sett men ingen forskere har greid å fange?

Read More

God fudge, god fysikk – og god vitenskap

Nam! ...men hvordan lager man dette her da? Og er det vitenskapsfilosofi i det?

Fudge. Myk, søt, brun og karamellsmakende – kanskje med litt nøtter i, og med en dash cognac som prikken over i’en… Finnes det noe bedre godteri?

Samtidig: Når en forsker skal pynte litt på dataene sine eller skjule at det mangler litt kunnskap, dukker det gjerne opp en «fudge factor«: invented figure in a calculation, or faked information generally. (Def: wikipedia) 

Navnet fudge factor må være en språklig skivebom av dimensjoner – for skal du lage god fudge er det bare 100% nøyaktighet og vitenskapelig presisjon som holder. Grunnfag i fysikk bør være minimumskrav før man begynner.

Heng på gjennom en runde fudge-produksjon på en fysikers kjøkken, så vil du skjønne hva jeg mener – og jeg lover: Når du forstår den flotte fysikken og kjemien bak fudge, så smaker den om mulig enda bedre.

Read More

Oppdatering: Nøytrinoresultat i trøbbel

Cherenkov-stråling. Nyttig for partikkelfysikere, det som får kjernereaktorer (bildet) til å lyse. Nå også trøbbel for nøytrinoer med overlyshastighet?

Kan nøytrinoer fly fortere enn lyset?

Nei, sier moderne fysikk. Ja, sier et resultat fra eksperimentet OPERA i Italia. Nå møter resultatene sterk og saklig motbør – både fra teoretikere og fra sitt eget søster-eksperiment som har nye data å komme med. Read More