solsystemet | Kollokvium

To hundre år bare for å vise at jorda roterer

Posted on oktober 13, 2014 av Sverre Holm

Jorda sett fra Apollo 17, 7 desember 1972. Kilde: NASA

«Men da må det blåse voldsomt!» ble det sagt i TV-programmet Brille i sommer etter at programleder Harald Eia hadde lagt ut om hvor fort jorda roterer. Jeg syntes det var herlig med en så usensurert reaksjon rett fra leveren. Det er en av grunnene til dette innlegget for det skulle ta nesten to hundre år for å få bekreftet at jorda roterer. Dessuten er sen middelalder og tidlig moderne tid, som dette dreier seg om, uten tvil den mest spennende i vitenskapshistorien.

Ved ekvator roterer jorda fortere enn lydhastigheten, så det er ikke så rart at sterk vind er det første en tenker på. Reaksjonen hos Brille-deltakeren gjør det også lettere å forstå hvor vanskelig dette spørsmålet var å finne ut av.

I dag har vi lett for å se litt overbærende på de som mente at jorda sto stille og tenke at de var opphengt i gammeldagse forestillinger, enten de nå var basert på Aristoteles eller Bibelen. Disse autoritetene var en slags default-posisjoner å falle tilbake på i mangel av bedre argumenter. Men de sto ikke sterkere enn at de greit kunne fravikes hvis det kom et godt vitenskapelig argument (se f.eks. Journalismens trege erkjennelse, en interessant diskusjon med Eirik Newth om dette fra i fjor). Read More

Å stå og rope på Jupiter

Posted on mai 19, 2014 av Sverre Holm

Fra høyre: Torkild Jemterud (NRK), Maria Sand, Ole Swang og meg

Hører man lyden av stormene på Jupiter eller vil det være helt stille fordi det ikke er luft der? Det var lytterspørsmål til NRK P2 Abels tårn forrige uke.

Det har vært brukt lyd på noen planetariske romferder. Først ut var antageligvis de sovjetiske Venera 13- og 14-ferdene på tidlig 80-tall, så var det den mislykkede Mars Polar Lander på slutten av 90-tallet. Endelig var det Huygens som hadde lydsensorer da den landet på Saturns måne Titan i 2005.

Det er snakk om både passive sensorer som hører på stormer og lynnedslag og også aktive sensorer som sender lyd og f.eks kan måle lydhastighet. Da lydhastighet gir informasjon om sammensetning av atmosfæren er dette interessant informasjon.

Men hva hvis jeg kunne stå på Jupiter og lytte og snakke? Vi må se bort fra trivielle ting som at jeg ikke får puste i en atmosfære bestående av hydrogen (H₂) og helium så … Men det å se bort fra slike ting er noe vi har vent oss til helt siden Galileo og andre på hans tid tenkte seg bevegelse av fallende kuler uten at det var luftmotstand – Gedankenexperiment.

På gassplaneten Jupiter er det ikke helt klart når planeten begynner og atmosfæren slutter, men det er 1-2 atmosfærers trykk omtrent i overgangen. Det er jo ikke så forskjellig fra jorda.

Lydhastigheten blir likevel omtrent 1000 m/s, dvs 3 ganger den på jorda. Sånn sett blir det litt som å finne retning under vann, der lyden går enda fortere (1500 m/s). Det kan en lese om her «Stereo under vann«. Read More

Tøffe Titan – nå også med hav av vann

Posted on juni 29, 2012 av Jostein Riiser Kristiansen

Titans overflate fotografert av Huygens-sonden (NASA/ESA)

Saturnmånen Titan har lenge vært en av de mest fascinerende månene i solsystemet. Den er den eneste med en tykk atmosfære, og den er kjent for å ha sjøer av flytende metan og etan på overflata (der skulle du ha vøri, Statoil!). Dessuten har vi vært der. I 2005 dalte romsonden Huygens ned i skjul gjennom den tykke Titan-atmosfæren, landet på overflaten, og knipset noen bilder før den takket for seg.

Det har også vært spekulert i hva som kan skjule seg under bakken på Titan. Teoretiske modeller og målinger av blant annet radiobølger har tidligere gitt hint om at et undersjøisk hav av flytende vann kanskje eksisterer. Nå blir denne hypotesen bekreftet av nye målinger. Det er spennende nyheter for de som leter etter liv utenfor jorda. Read More

Venuspassasjen – hvorfor så mye ståk om noe så kjedelig?

Posted on mai 29, 2012 av Jostein Riiser Kristiansen

Venus foran kanten av sola. Legg merke til skinnet fra Venus’ atmosfære på utsiden av solranden. (D. Kiselman, et al/Royal Swedish Academy of Sciences)

«Den viktigste himmelbegivenheten på Jorden i vår tid» er rett rundt hjørnet. Om noen dager, på morgenen onsdag 6. juni, kan vi observere planeten Venus passere foran solskiva.

Et spektakulært skue? Ikke i det hele tatt. Uforutsigbart? Niks. Kan vi bruke hendelsen til å skaffe oss ny og spennende viten? Ja, forsåvidt, men bare i begrenset grad.

Likevel sender den nært forestående venuspassasjen hobbystjernetittere såvel som garvede astronomer ut i kaotiske raptuser av muskelspasmer, ukontrollert småhopping og infantil klapping i hendene. Ingen kan klandre deg hvis du spør: Hva er greia? Hvorfor denne perverse interessen for Venus og dens passasjer? Read More

Vokt Dem for vitenskapelig slendrian på julegavepapiret

Posted on november 28, 2011 av Jostein Riiser Kristiansen

Ser du hva som er galt med bildet til venstre? Nei, det er ikke julenissen og flyvende reinsdyr – litt fantasi må vi jo kunne unne oss før jul.

Se en gang til. Du ser det ikke? Se på månen. Månesigden har åpning mot høyre. Julenissen, snøen og grantrærne tatt i betraktning befinner vi oss mest sannsynlig på den nordlige halvkule. En månesigd med skygge på høyre side betyr da at vi har å gjøre med en avtagende måne (ne-fase). Avtagende måne er noe man bare kan se på morgenen og formiddagen. Julenissen, på sin side, har sleden full av gaver, og er åpenbart på vei ut for å utføre nattens gaveutleveringsgjerning. Det må altså være kveld. Her er det definitivt både noe muffins og sirupsnipper.

Curiosity skal lete etter liv på Mars

Posted on november 26, 2011 av Jostein Riiser Kristiansen

I dag, 26. november, sender NASA opp et svært ambisiøst forskningsprosjekt med destinasjon Mars. Astronauten heter Curiosity og er et sekshjulet kjøretøy spekket med vitenskapelige instrumenter. Det ultimate målet er å se etter muligheter for liv på den rød planeten.

Hørt det før? Historien er ikke ny. Flere ganger tidligere har fancy robotkjøretøyer blitt sendt til Mars for å gjøre store oppdagelser. For eksempel er den lille roveren Opportunity fortsatt i full vigør etter nesten åtte år i tjeneste på Mars’ rustrøde overflate. Hva er nytt denne gangen? Hva kan Curiosity fortelle oss som ikke allerede er fortalt om denne godt utforskede naboplaneten vår? En god del, faktisk! Visst bygger designet av Curiosity på de tidligere marskjøretøyene, men Opportunity og dens venner har nå blitt sendt gjennom en alvorlig raus episode av «Pimp My Ride». Read More

Astrofestivalen er som sex

Posted on november 12, 2011 av Jostein Riiser Kristiansen

Blemmene i ganen minner deg om gårsdagens Grandiosa-fadese. Lite intellektuell mat og lite intellektuelt inntak: Rett ut av ovnen, 225 grader varm ost, og et svært pizzastykke som ble kjørt lengst mulig inn i munnhulen. Brannsårene i ganen var uunngåelige. Underlig nok kom tunga seg helskinnet gjennom hendelsen.

Samtidig, et sted på Merkurs overflate: Varmt, varmt, varmt! Sola, som ved Jordas behagelige avstand gir oss blomstrende hestehov, blafrende linbukser og stråhatter med silkebånd som danser rundt på grønne enger, er her – på solsystemets innerste planet – så altfor nær. Read More

Klimadebatten og forskjellen på Giæver, Humlum, Brekke og Prestrud

Posted on november 9, 2011 av Sverre Holm

Globalt temperaturavvik der gjennomsnitt 1961-1990 er 0 (HadCRUT3). Klikk for større versjon.

I klimadebatten er frontene steile og meningene sterke. Det er jo mye som står på spill, i bunn og grunn er det vår fremtid på jorda. Alle debattanter slår om seg med vitenskapelige argumenter, men hvordan kan en skjære gjennom og forstå noe av dette?

Det hjelper å forenkle for å forstå og jeg er kommet til at når det kommer til stykket så koker det ned til tre typer standpunkter. Kanskje kan den tre-punkts veiviseren som følger her også være nyttig for andre. Read More

Stammer verdenshavene fra kometer?

Posted on oktober 24, 2011 av Jostein Riiser Kristiansen

Den unge Jorda ble trolig bombardert av kometer. Illustrasjon: NASA/JPL

Uten vann hadde ikke Jorda vært til å kjenne igjen. Den blå planeten ville vært en gråbrun ørken, og liv slik vi kjenner det ville vært ikke-eksisterende. Men hvor kommer alt vannet fra? Har det ikke alltid vært her? Nei, trolig har store deler av det vannet vi finner i dag blitt tilført jorda etter den ble dannet. Men hvordan? Det har lenge vært uklart. Nye oppdagelser ser ut til å føre oss mye nærmere et svar: kræsjende kometer.

Solar Orbiter følger feriefotografenes tommelfingerregler

Posted on oktober 8, 2011 av Jostein Riiser Kristiansen

Solar Orbiter slik den framstilles av ESA

Fredag ble det fortært en stor marsipankake ved Institutt for teoretisk astrofysikk. Grunnen? Tirsdag 4. oktober besluttet den europeiske romorganisasjonen ESA hva som skal bli deres neste to romforskningssatellitter.Vinnerne ble Solar Orbiter og Euclid. Solar Orbiter skal lære oss mer om… *trommevirvel* sola! Euclid skal kikke lenger ut i universet og blant annet forsøke å avsløre hva den mystiske mørke energien er for noe. Instititutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo er aktivt inne i begge prosjektene – derfor det kakespisende humøret. Men det er dessverre vanskelig å kåre vinnere uten at det samtidig blir tapere. Taperen denne gangen ble det foreslåtte prosjektet Plato, som etter planen skulle lett etter jordlignende planeter i vårt galaktiske nabolag. Institutt for teoretisk astrofysikk – ET: 2 – 0.

Både Solar Orbiter, Euclid – og kanskje også Plato, stakkar – fortjener litt omtale. Jeg starter med Solar Orbiter, men vil komme tilbake til de to andre i senere blogginnlegg.