Vokt Dem for vitenskapelig slendrian på julegavepapiret

Ser du hva som er galt med bildet til venstre? Nei, det er ikke julenissen og flyvende reinsdyr – litt fantasi må vi jo kunne unne oss før jul.

Se en gang til. Du ser det ikke? Se på månen. Månesigden har åpning mot høyre. Julenissen, snøen og grantrærne tatt i betraktning befinner vi oss mest sannsynlig på den nordlige halvkule. En månesigd med skygge på høyre side betyr da at vi har å gjøre med en avtagende måne (ne-fase). Avtagende måne er noe man bare kan se på morgenen og formiddagen. Julenissen, på sin side, har sleden full av gaver, og er åpenbart på vei ut for å utføre nattens gaveutleveringsgjerning. Det må altså være kveld. Her er det definitivt både noe muffins og sirupsnipper.

Read More

Astrofestivalen er som sex

Blemmene i ganen minner deg om gårsdagens Grandiosa-fadese.  Lite intellektuell mat og lite intellektuelt inntak: Rett ut av ovnen, 225 grader varm ost, og et svært pizzastykke som ble kjørt lengst mulig inn i munnhulen. Brannsårene i ganen var uunngåelige. Underlig nok kom tunga seg helskinnet gjennom hendelsen.

Samtidig, et sted på Merkurs overflate: Varmt, varmt, varmt! Sola, som ved Jordas behagelige avstand gir oss blomstrende hestehov, blafrende linbukser og stråhatter med silkebånd som danser rundt på grønne enger, er her – på solsystemets innerste planet – så altfor nær. Read More

Klimadebatten og forskjellen på Giæver, Humlum, Brekke og Prestrud

Globalt temperaturavvik der gjennomsnitt 1961-1990 er 0 (HadCRUT3). Klikk for større versjon.

I klimadebatten er frontene steile og meningene sterke. Det er jo mye som står på spill, i bunn og grunn er det vår fremtid på jorda. Alle debattanter slår om seg med vitenskapelige argumenter, men hvordan kan en skjære gjennom og forstå noe av dette?

Det hjelper å forenkle for å forstå og jeg er kommet til at når det kommer til stykket så koker det ned til tre typer standpunkter. Kanskje kan den tre-punkts veiviseren som følger her også være nyttig for andre. Read More

Solar Orbiter følger feriefotografenes tommelfingerregler

Solar Orbiter slik den framstilles av ESA

Fredag ble det fortært en stor marsipankake ved Institutt for teoretisk astrofysikk. Grunnen? Tirsdag 4. oktober besluttet den europeiske romorganisasjonen ESA hva som skal bli deres neste to romforskningssatellitter.Vinnerne ble  Solar Orbiter og Euclid. Solar Orbiter skal lære oss mer om… *trommevirvel* sola! Euclid skal kikke lenger ut i universet og blant annet forsøke å avsløre hva den mystiske mørke energien er for noe. Instititutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo er aktivt inne i begge prosjektene – derfor det kakespisende humøret. Men det er dessverre vanskelig å kåre vinnere uten at det samtidig blir tapere. Taperen denne gangen ble det foreslåtte prosjektet Plato, som etter planen skulle lett etter jordlignende planeter i vårt galaktiske nabolag. Institutt for teoretisk astrofysikk – ET: 2 – 0.

Både Solar Orbiter, Euclid – og kanskje også Plato, stakkar – fortjener litt omtale. Jeg starter med Solar Orbiter, men vil komme tilbake til de to andre i senere blogginnlegg.

Read More