Kom gravitasjonsbølgen fra ormehull?

pw-2016-04-29-ligo-gravastarsI februar 2016 jublet verden over oppdagelsen av gravitasjonsbølger. Forskerne bak LIGO, det super-avanserte dobbelteksperimentet som gjorde målingen, viste stolt frem ekkoet etter en kataklysmisk hendelse for hele 1.3 milliarder år siden. “Her,” sa de, “ser vi hvordan to gigantiske sorte hull smeltet sammen!» 

Men var det to sorte hull? Tenk om det i steden var noe helt annet – og enda mye særere?

En fersk artikkel i Physical Review Letters åpner for nettopp dette. Gravitasjonsbølgene LIGO så, hevder forskerne der, kan ha hatt mange kilder. Deriblant smeltende ormehull

Kan det stemme? Bli med på en liten rundtur i grenselandet mellom moderne fysikk og eldgammel vitenskapsteori.

Read More

Hypotetisk partikkelkalender: 21. desember – Leptokvarken

Hvilke partikler finnes i naturen? Vi vet om en hel del – men vi vet også at det må være flere igjen å finne. [Bilde: http://www.particlezoo.net]

Leptokvarken – naturens «ja takk, begge deler»?

Vi vet i dag omtrent hvilke partikler naturen består av. Samtidig er det mange mysterier igjen å forstå, og flere av dem antyder at det finnes enda flere partikler der ute enn de vi har oppdaget hittil. Men hvilke? Hva slags egenskaper må de ha, hvordan kan de lages, og ikke minst hvordan kan de eventuelt oppdages? I den stille adventstid gir kollokvium deg en hypotetisk partikkel hver dag, og ser fremover mot de store oppdagelsene fysikere kan håpe å gjøre i årene som kommer.

Read More

Superfast helium er dødt – lenge leve mysteriene

Husken som «oppdaget» superfast helium – men som ikke gjorde det likevel. Forvirret? Forskere også. Les her og alt skal bli gjort klart.

I 2004 oppdaget fysikere noe kult: Superflytende helium, et av naturens særeste stoffer, kunne også fryse til «superfast» helium. Nå, nesten ti år etter, må forskerne trekke oppdagelsen tilbake. De, og en rekke andre som gjentok eksperimentet, ble rett og slett lurt av de vanskelige målingene. Hva er «superfast» helium, hva gikk galt – og kan det finnes likevel? Read More

Hva betyr Higgs-oppdagelsen – for forskning, forståelse og folk flest?

Det sies at matematikk er naturens språk. Men kan ligninger på et ark virkelig lære oss noe vi ikke visste fra før? Forrige uke annonserte fysikere ved Cern i Sveits at de har sett spor etter en hittil ukjent partikkel. Antagelig er det den som lyder navnet Higgs-partikkelen, og som vi har lett etter i femti år. Alle – fra fysikere til tabloidaviser – er enige om at dette er enormt spennende. Men hva betyr det? Hvilke konsekvenser har det – for forskning, for forståelse, for folk flest?

Les resten av artikkelen hos Morgenbladet.

Se opp for partikkel-nytt!

Skuffet over at nøytrinoer ikke flyr fortere enn lyset likevel? På tide at disse partikkel-folka finner ut noe nytt snart? Den kommende uken byr på mer spenning enn et gjennomsnittlig fotballmesterskap! Kjøp inn litt godt drikke og benk deg foran PC’en – det er mulig du kan få se en faglig revolusjon eller to live på webcast.

Det handler om naturens minste byggestener:

…og om det som skjer ved t=0:54 i denne videoen…

Kollokvium gir deg hint om hvor – og hvorfor- du absolutt bør følge med i de kommende dagene. Read More

Merry Higgs mass, everybody! (NB: Kan inneholde spor av filosofi.)

Aldri mer simulerte Higgs-kandidater! Dette er et ekte bilde fra ATLAS detektoren av det som muligens kan være en Higgs-partikkel.

13.12.2011 ble en strålende dag for partikkelfysikk. På et seminar på CERN annonserte eksperimentene ALTAS og CMS at de har sett mulige hint av Higgspartikkelen, en liten gjenstridig sak man har lett etter siden 1964. Men hva betyr egentlig dette – for partikkelfysikk, for vitenskapen og for deg? Read More