Hva tenker kosmologer verden over om universet?

Signe Riemer Sørensen er postdoktor ved institutt for teoretisk astrofysikk, Universitetet i Oslo

Signe Riemer Sørensen er postdoktor ved institutt for teoretisk astrofysikk, Universitetet i Oslo. (foto: UiO)

Skrevet av Signe Riemer-Sørensen, Postdoktor ved Institutt for teoretisk astrofysikk, Universitetet i Oslo.

Om vi kikker på hele innholdet i universet utgjør vanlig materie kun ganske få prosent. Det er planetene, stjernene, gasskyene, romskipene og så videre. Alt sammen noe vi kan observere direkte fordi det sender ut eller reflekter lys. Resten utgjøres av noe vi kaller mørk materie og mørk energi. Navn som dekker over det faktum at vi ikke har den fjerneste ide om hva som ligger bak. Man skal passe på ikke å blande sammen de to uttrykkene, da det eneste de har til felles er ”mørk” i navnet. Mørk materie bidrar med ekstra tyngdekraft som muliggjør dannelsen og eksistensen av stjerner og galakser. Mørk energi har den stikk motsatte effekt, nemlig en slags anti-tyngdekraft, som får universet til å utvide seg hurtigere og hurtigere. Read More

Mørk materie, mørk energi – og verdens minste sprettball

Sprettball - i fysikkens tjeneste siden 1736.

Sprettball – i fysikkens tjeneste siden 1736.

Slipp en myk gummiball, og den spretter. Kjedelig. Men hva skjer hvis du slipper et nøytron – en av de ultrasmå partiklene som atomkjernen er laget av? Fysikere har nå klart å måle hvordan et nøytron spretter i jordens tyngdefelt. Med det har de klart å begrense mulighetene for hva både mørk materie og mørk energi kan være. Hvordan kan noe så lite si noe om to av moderne forsknings største spørsmål – samtidig?

Read More

Nye teikn på mørk materie

Av Jørgen Eriksson Midtbø, masterstudent i partikkelfysikk ved Universitetet i Oslo.

dn23222-1_1200Me veit at det meste av materien i universet vårt er mørk materie. Ingen veit kva det er, men mange leiter etter det. Fleire grupper av forskarar har no sett teikn til den mørke materien i lyssignal frå sentrum av galaksar – men teikna er ikkje kompatible med kvarandre. Read More

Når stort ikkje lenger er stort nok: Very Large Hadron Collider

Av Jørgen Eriksson Midtbø, masterstudent i partikkelfysikk ved Universitetet i Oslo.

Ein liten del av LHC-tunnelen. Foto: CERN

Ein liten del av LHC-tunnelen. Foto: CERN

Fysikarar har lyst til å grave ein 100 kilometer lang tunnel rundt heile Genéve, som skal fyllast med høgteknologi. Magnetar kjølt til superleiande temperaturar som skal sende proton rundt i perfekte sirkelbaner. Kva er det dei ønskjer å finne ut av? Og får dei dine skattepengar til å gjennomføre det? Read More

KVAK 9. desember: Romerske blybarrer fra havets bunn skaper krangel

Kollokviums Vitenskapelige AdventsKalender (KVAK):

9. desember: Romerske blybarrer fra havets bunn skaper krangel

1-controversyoFor to tusen år siden sank et romersk skip utenfor Sardinia. Skipet fraktet blybarrer, som siden da har ligget uforstyrret dypt i havet.

Nå er de imidlertid hentet opp, og siden 2011 har over hundre av dem vært i bruk av partikkelfysikere ved Gran Sasso-laboratoriet i Italia. Fysikere som leter etter mørk materie, eller forsker på nøytrinoer, trenger stoff med så lite naturlig radioaktivitet som mulig. Bly som har fått ligge beskyttet i to tusen år er helt uovertruffent til denne typen bruk – mye bedre enn noe vi kan lage i dag.

Arkeologer liker imidlertid ikke denne typen bruk. De ser på blybarrene som viktige historiske gjenstander, og vil ha dem på museum – ikke som aktive deler av fysikkeksperimenter, hvor ufarlig bruken enn er.

Hva er viktigst? Å gi fysikerne en unik mulighet til å finne mørk materie, eller å ta vare på romersk historie?

Les den fulle historien hos phys.org.

KVAK gir deg små daglige vitendrypp gjennom hele advent. Har du tips til lenker vi bør dele? Send gjerne til b.h.samset@gmail.com, kom innom facebook-siden vår, eller tweet til @kollokvium_no.

Ny partikkelsensasjon på vei – fra verdensrommet?

230px-AMS-02_LogoNå som Higgspartikkelen (antakelig) er oppdaget vender mange øyne seg mot mørk materie. Hva er det for noe? Kan vi oppdage det? Hvordan? Et av de kuleste aktive partikkeleksperimentene i dag er det ferske AMS, plassert på den internasjonale romstasjonen. Nylig hintet AMS-sjefen om at de første resultatene derfra vil komme innen få uker, og at de vil ha noe med nettopp mørk materie å gjøre… Står vi foran nok en supertøff oppdagelse fra partikkelverdenen? Read More

Hypotetisk partikkelkalender: 23. desember – van den Aarsen-Bringmann-Pfrommer-partikkelen

Hvilke partikler finnes i naturen? Vi vet om en hel del – men vi vet også at det må være flere igjen å finne. [Bilde: http://www.particlezoo.net]

«van den Aarsen-Bringmann-Pfrommer-partikkelen» – en hypotetisk partikkel så fersk at den enda ikke har noe navn?

Vi vet i dag omtrent hvilke partikler naturen består av. Samtidig er det mange mysterier igjen å forstå, og flere av dem antyder at det finnes enda flere partikler der ute enn de vi har oppdaget hittil. Men hvilke? Hva slags egenskaper må de ha, hvordan kan de lages, og ikke minst hvordan kan de eventuelt oppdages? I den stille adventstid gir kollokvium deg en hypotetisk partikkel hver dag, og ser fremover mot de store oppdagelsene fysikere kan håpe å gjøre i årene som kommer.

Read More

Hypotetisk partikkelkalender: 11. desember – Sterile nøytrinoer

Hvilke partikler finnes i naturen? Vi vet om en hel del – men vi vet også at det må være flere igjen å finne. [Bilde: http://www.particlezoo.net]

Sterile nøytrinoer – de stille goth-barna  bakerst i klassen?

Vi vet i dag omtrent hvilke partikler naturen består av. Samtidig er det mange mysterier igjen å forstå, og flere av dem antyder at det finnes enda flere partikler der ute enn de vi har oppdaget hittil. Men hvilke? Hva slags egenskaper må de ha, hvordan kan de lages, og ikke minst hvordan kan de eventuelt oppdages? I den stille adventstid gir kollokvium deg en hypotetisk partikkel hver dag, og ser fremover mot de store oppdagelsene fysikere kan håpe å gjøre i årene som kommer.

Read More

Hypotetisk partikkelkalender: 10. desember – WIMP

Hvilke partikler finnes i naturen? Vi vet om en hel del – men vi vet også at det må være flere igjen å finne. [Bilde: http://www.particlezoo.net]

WIMP – partiklenes lille nerd?

Vi vet i dag omtrent hvilke partikler naturen består av. Samtidig er det mange mysterier igjen å forstå, og flere av dem antyder at det finnes enda flere partikler der ute enn de vi har oppdaget hittil. Men hvilke? Hva slags egenskaper må de ha, hvordan kan de lages, og ikke minst hvordan kan de eventuelt oppdages? I den stille adventstid gir kollokvium deg en hypotetisk partikkel hver dag, og ser fremover mot de store oppdagelsene fysikere kan håpe å gjøre i årene som kommer.

Read More

Hypotetisk partikkelkalender: 4. desember – Aksionet

Hvilke partikler finnes i naturen? Vi vet om en hel del – men vi vet også at det må være flere igjen å finne. [Bilde: http://www.particlezoo.net]

Aksionet – en mørk fetter til Higgsbosonet?

Vi vet i dag omtrent hvilke partikler naturen består av. Samtidig er det mange mysterier igjen å forstå, og flere av dem antyder at det finnes enda flere partikler der ute enn de vi har oppdaget hittil. Men hvilke? Hva slags egenskaper må de ha, hvordan kan de lages, og ikke minst hvordan kan de eventuelt oppdages? I den stille adventstid gir kollokvium deg en hypotetisk partikkel hver dag, og ser fremover mot de store oppdagelsene fysikere kan håpe å gjøre i årene som kommer.

Read More