Kom gravitasjonsbølgen fra ormehull?

pw-2016-04-29-ligo-gravastarsI februar 2016 jublet verden over oppdagelsen av gravitasjonsbølger. Forskerne bak LIGO, det super-avanserte dobbelteksperimentet som gjorde målingen, viste stolt frem ekkoet etter en kataklysmisk hendelse for hele 1.3 milliarder år siden. “Her,” sa de, “ser vi hvordan to gigantiske sorte hull smeltet sammen!» 

Men var det to sorte hull? Tenk om det i steden var noe helt annet – og enda mye særere?

En fersk artikkel i Physical Review Letters åpner for nettopp dette. Gravitasjonsbølgene LIGO så, hevder forskerne der, kan ha hatt mange kilder. Deriblant smeltende ormehull

Kan det stemme? Bli med på en liten rundtur i grenselandet mellom moderne fysikk og eldgammel vitenskapsteori.

Read More

Nye teikn på mørk materie

Av Jørgen Eriksson Midtbø, masterstudent i partikkelfysikk ved Universitetet i Oslo.

dn23222-1_1200Me veit at det meste av materien i universet vårt er mørk materie. Ingen veit kva det er, men mange leiter etter det. Fleire grupper av forskarar har no sett teikn til den mørke materien i lyssignal frå sentrum av galaksar – men teikna er ikkje kompatible med kvarandre. Read More

Når stort ikkje lenger er stort nok: Very Large Hadron Collider

Av Jørgen Eriksson Midtbø, masterstudent i partikkelfysikk ved Universitetet i Oslo.

Ein liten del av LHC-tunnelen. Foto: CERN

Ein liten del av LHC-tunnelen. Foto: CERN

Fysikarar har lyst til å grave ein 100 kilometer lang tunnel rundt heile Genéve, som skal fyllast med høgteknologi. Magnetar kjølt til superleiande temperaturar som skal sende proton rundt i perfekte sirkelbaner. Kva er det dei ønskjer å finne ut av? Og får dei dine skattepengar til å gjennomføre det? Read More

Radioamatører i internettalderen

Den siste uka har det vært noen avisoppslag om Post- og Teletilsynet som forbød et ektepar i Tønsbergområdet å bruke sin 50″ plasma-TV. Grunnen var at den lagde for mye støy og ødela for en radioamatør i nabolaget. Jeg ble intervjuet om denne saken i VG og ble sitert slik «– Både ekteparet og radioamatøren er ofre«.

Jeg skal ikke gå mer inn på den saken her, interesserte kan heller lese om det på VGs side eller på min blogg på UiO. Men radioamatørenes virksomhet er bare én av mange tekniske hobbyer som er med og rekrutterer til realfag og teknologi, og derfor verdt å si litt om. Som jeg nevner under er det óg Nobelprisvinnere som driver med dette.

propo1

Utfordringen ved kommunikasjon over lange avstander er å forstå radiobølgenes avbøyning i ionosfæren. Figur fra NASA (jada, atmosphere skal være ionosphere øverst i figuren)

På en måte er dette en hobby som mange andre, for folk med en særinteresse. Kanskje også en litt nerdete interesse vil noen si. Den gir rom for fordypning i analog og digital elektronikk, antenner, programmering, kombinasjon av radio og internett, og litt fysikk for bølgeutbredelse og avhengigheten av ionosfæren, som i figuren over. Men på den annen side er det visse ting som er unikt: Read More

Kulelyn finnes ikke. Så hva er da kulelyn?

«Dr. Andersen, kan De endelig se at gjøre noget med disse kuglelyn løs på Deres eiendom?» (Gravering fra 1800-tallet, ikke opprinnelig bildetekst.)

Av og til, når lynet føler seg rampete, krøller det seg til en ball og flyr inn i stuen til folk for å skremme dem. Kan hende sier det også BANG, eller legger igjen en heller ufin svovellukt. Eller – gjør det egentlig det? Er kulelyn et virkelig fenomen?

Kulelyn et av temaene som til stadighet dukker opp i samtaler når fysikere går på byen. Alle kjenner noen som har hørt om noen som har sett det, og man forventes å ha en formening om hva det kan være – noe som ikke er så lett siden observasjoner og beskrivelser av «kulelyn» spriker enormt.

Likevel skiller kulelyn seg fra andre arter innen «kryptofysikken» i det at det stadig kommer ut seriøse artikler som omhandler fenomenet. Nylig kom det som kanskje er den grundigste og mest lovende kulelynforklaringen til nå, fra en forskergruppe i Australia. Kan vi endelig få orden på et fenomen som «alle» har sett men ingen forskere har greid å fange?

Read More

Bedre alpintbakker? Bare spør en fysiker!

Stort ulykkespotensiale her. Hvorfor er alle på samme sted til samme tid? (Image: ski-jungle.com)

Har du noen gang kræsjet med en annen skiløper i alpintbakken? Det kan fort gjøre vondt og i verste fall føre til stygge skader. Hvorfor var du og den andre på akkurat samme sted til samme tid? Bare uflaks – eller kunne bakken vært bedre designet? Nå har fysikere angrepet problemet, og ved hjelp av en god blanding av klassisk mekanikk og «sosiale krefter» – folkeskyhet, rett og slett – har de funnet noen stilige svar.

Read More