Balladen om to vitenskapelige artikler

Et blikk bak den vitenskapelige publiseringens lukkede dører.

Det er tre ting du ikke vil vite hvordan blir til: Pølser, politikk og vitenskapelige papers; eller artikler, på litt bedre norsk. Veien frem mot å kunne slå seg på brystet og utbasunere at «forskning viser», kan være tornete. I ettertid kan den også være perverst underholdende. Her får du mine personlige historier om to relativt ferske papers, og hva de måtte gjennomgå før de kunne tres gjennom nåløyet og bli publisert. Den ene er en solskinnshistorie. Den andre er egnet til å skremme vannet av selv den mest velfinansierte PhD-student. Les videre på eget ansvar. Read More

Kunstige hofter, kunstige hjerner?

Et klassisk implantat etter beinbrudd. Fra Wikimedia Commons

Et klassisk implantat etter beinbrudd. Fra Wikimedia Commons

Du kjenner sikkert noen med biomaterialer i kroppen. Ikke de vanlige, biologiske materialene som kroppen er laget av, men et implantat, satt inn for å øke livskvaliteten. Søsteren din har p-stav, tanten din har titanhofte. Har bestemor snart kunstige hjernedeler, bygd inn etter hjerneslaget? Read More

2013 – spennende, spennende!!!

2013-Wallpaper-HD-10En av de mest spennende tingene med forskning er at man aldri vet hva noen vil oppdage. De aller fleste kalenderår inneholder minst en skikkelig uventet forskningsnyhet innen alle felt. 2013 blir neppe noe unntak, og vi gleder oss alle til å se hva som kommer.

Likevel – noen ting kan man forvente. Her er et lite knippe med ting vi gleder oss til, eller er spente på, i 2013: Read More

Om nytten av klima

En rokokkointro til regnestykker om liv og død.

Simen Gaure, forsker ved Frischsenteret, dr. scient. i matematikk.
E-mail: Simen.Gaure@frisch.uio.no
Alle bilder er copyright forfatteren
Image

Ingen sol på Anaripigg

Jordens klima har vært intensivt diskutert og omforsket i de siste tiårene. Det er mange fortellinger i avisene. Om havstrømmer som skal stoppe, øyer som skal oversvømmes, uvær, uår, innavl og spetakkel. Det er politisk rabalder om lyntog, vindmøller, grønn bensin, thorium i solnedgang og solceller i palmeolje, om kvoter og CO2-avgifter og … og mange Read More

Et hårmysterium: Hestehalens fysikk er endelig forstått

Hva skuer mitt øye? Slik vakker fysikk! Hundretusener av hårstrå, med indre trykk, elastisitet og energi – og hvilken krumningsradius! Rapunzel, Rapunzel, slipp ned ditt hår!

Ta en manke av langt hår, samle den i en hestehale. Blir det en tynn, pistrete slange, eller en tykk, fyldig strøm av hår som formelig flyter nedover ryggen? Hverken frisører, filmbransjen eller forskere har hatt noe klart svar på dette, og feltet hestehaleforskning har stort sett stått stille siden Leonardo DaVinci.

Til nå. En gjeng fysikere har angrepet problemet, bevæpnet med moderne fysikk. Slipp jubelen løs: Vi kjenner tilstandsligningen til en hestehale.

Høres det sært ut? Forskningen er nylig publisert i Physical Review Letters, en av de mest prestisjetunge fysikkjournalene. Hva har fått dem til å ta inn en artikkel om hårforskning?

Oppdatering 20.09.2012: Som vi forutså (se nederst i artikkelen) så fikk denne forskningen IgNobel-prisen i fysikk 2012. Kollokvium gratulerer de verdige prisvinnerne: 

PHYSICS PRIZE: Joseph Keller [USA], and Raymond Goldstein [USA and UK], Patrick Warren, and Robin Ball [UK], for calculating the balance of forces that shape and move the hair in a human ponytail.

Read More

Nobelpris til lyse hoder, mørke krefter og vitenskapens vidunderlige virkemåte

It stinks but it rocks

Hvis du har en tilbøyelighet til å klikke deg innom en vitenblogg som denne, har du kanskje allerede lest om tildelingen av årets nobelpris i fysikk. Da har du også hørt at prisen gikk til oppdagelsen av at universet utvider seg med akselererende hastighet. Altså oppdagelsen av mørk energi. Hurra for det, og gratulerer til prisvinnerne!

Og best av alt: Prisen illustrerer på en glimrende måte hvordan vitenskap virker på sitt vakreste. Read More