Dagens ungdom har tilgang på mer kunnskap enn noen før dem. De har også hørt begrepet «klimaendringer» siden barneskolen. Hva lurer de på, hvis de får sjansen til å fritte ut en klimaforsker?
Her er et knippe klimaspørsmål jeg nylig fikk fra en naturfagklasse på Ås Videregående Skole, og mine korte svar. Noen dype, noen rare – men alle gode. Kanskje flere kan lære litt av å spørre som en videregående-elev? Read More
«Jeg vil bekjempe klimahysteriet«, sier Carl I. Hagen. Dette skal være en av hans hovedparoler frem mot stortingsvalget 2017.
Vi har alle rett til våre egne meninger om hvordan vi skal håndtere utfordringene som ligger i klimaendringene. Det vi ikke har rett til, er våre egne fakta.
Her er en liste med ti enkle «facts of life» fra klimaforskningen, og hvordan vi vet det vi vet. Read More
Istid. Brrrr…. Er vi på vei mot en? Nei.
«Hva var de fysiske, astronomiske, geologiske årsakene til de omtalte klimaendringene før i tiden, og hvorfor kan ikke disse påvirke klimaet i dag?» Spørsmålet ble nylig stilt i en diskusjon i Avisa Nordland, mellom en leser og De Grønnes Rasmus Hansson. Temaet var istidene, og hvordan vi kan vite at ikke de klimaendringene vi ser i dag kan skyldes de samme faktorene.
Det er et utmerket spørsmål. Her er et kortfattet svar: Read More
Den kanskje viktigste figuren i IPCCs fjerde hovedrapport. Men forstår du den? Et kurs i forskermål kan være nyttig for noen og enhver. Kilde: IPCC AR4
Lyst til å forstå klimadiskusjonen? Prøver samvittighetsfullt å lese litt om global oppvarming? Da kan du knapt unngå det omtrent uforståelige forskernyordet ‘radiative forcing’. Figuren til venstre er en av de viktigste fra IPCCs fjerde hovedrapport som kom i 2007, og viser nettopp denne ‘radiative forcing’ for diverse ting som i dag påvirke jordens klima. Hva er ‘radiative forcing‘ – eller strålingdpådriv som det omtrent like lite beskrivende heter på norsk? Read More
Is i Arktis sommeren 2007 og 2012, sammenlignet med snittet 1979-2000 (rød linje). Bilde: National Snow and Ice Data Center
Det er mindre is rundt nordpolen sommeren 2012 enn vi noen gang har målt tidligere. Forrige bunn-notering kom så nylig som i 2007, og de seks årene mellom da og nå har alle vært blant dem med lavest havisutbredelse. Ser vi bort fra tilfeldige variasjoner så går det bare en vei: Isen i Arktis er i ferd med å smelte bort sommerstid.
Men hva betyr det for oss? I media settes ofte myndighetenes glede over at nye petroleumsreserver nå kan bli drivverdige opp mot problemene for dyrelivet. Sistnevnte illustreres gjerne med en søt isbjørn på et smeltende isflak – som her, hvor NRK melder at folk flest ikke egentlig bryr seg så mye.
Vi bør bry oss. Oljereserver og isbjørner er begge viktige på hver sin måte – men isen i Arktis betyr (enda) mye mer for oss enn dette. Read More
Ingen sol på Anaripigg
Jordens klima har vært intensivt diskutert og omforsket i de siste tiårene. Det er mange fortellinger i avisene. Om havstrømmer som skal stoppe, øyer som skal oversvømmes, uvær, uår, innavl og spetakkel. Det er politisk rabalder om lyntog, vindmøller, grønn bensin, thorium i solnedgang og solceller i palmeolje, om kvoter og CO2-avgifter og … og mange Read More
"Give me a lever long enough and a fulcrum on which to place it, and I shall move the world." -Archimedes
Jordens klima er i endring. I takt med økende CO2-utslipp øker heldigvis forståelsen vår av hvordan atmosfæren og havene fungerer, slik at forskere kan forutsi hva som vil skje hvis vi ikke reduserer utslippene.
Samtidig åpner hvert svar vi finner minst to nye spørsmål. Å bare se på gjennomsnitter for hele jorden holder ikke i lengden. Dessuten finnes det tippepunkter i systemet – små overraskende tuer som kan velte hele klimalasset.
Kan tippepunkter og lokale effekter gi oss en litt mer nyansert forståelse av hvor vi er på vei? Read More
Jorden i en petriskål. Vi bedriver et gigantisk eksperiment for tiden - hvordan ser planeten vår ut om 100 år? Vi vet ikke, men vi kan i det minste finne noen øvre og nedre grenser.
Verdens utslipp av CO2 fra bruk av fossile brensler øker for hvert år, og nådde nye rekorder i 2010. Samtidig ser effektive kutt ut til å ligge lenger og lenger inn i fremtiden. I del 1 av denne bloggen så vi at for hvert tiende år vi utsetter kutt så øker vi slutt-temperaturen til jorden med en kvart grad – og tellingen av det første tiåret har allerede startet. Samtidig så vi at hvis vi skal holde oss under det politisk bestemte to-graders-målet så må verden på sikt gjøres 100% klimanøytral. Selv 90% kutt er ikke nok i det lange løp.
Men hva om vi bestemmer oss for bare å ta endringene som de kommer, og ikke kutte i det hele tatt? Det er jo absolutt en av mange muligheter. Hvordan reagerer planeten på det? Eller alternativt: Er det noe som kan hjelpe oss med å oppnå 100% CO2-nøytralitet? Read More
CO2-utslipp til atmosfæren (i petagram eller tusen milliarder kilo) per år fra våre forbruk av fossile brensler. Fra G. Peters et al., Nature Climate Change (2011)
I desember 2011 ble verdens totale CO2-utslipp fra fossile brensler i 2010 offentliggjort. Rapporten ble publisert i Nature Climate Change og ført i pennen av CICERO-forsker Glen Peters, og viser at utslippene var de høyeste fra menneskehånd noen sinne – over ni petagram karbondioksid, eller ni tusen milliarder kilo. Mens 2009 så en liten reduksjon på grunn av finanskrisen så brakte 2010 en så sterk økning at det er som om krisen aldri inntraff.
Samtidig møttes verdens klimaledere i Durban i Sør-Afrika for å jobbe videre mot enighet om utslippskutt. På diplomatifronten kom det nok ett og annet ut av toppmøtet COP17, men av konkrete tiltak kom kun ett resultat: Internasjonale kutt vil nå garantert ikke tre i kraft før i 2020 – røft ti år fra nå av.
Hva betyr det for verden at vi nå vil se «business as usual» i ti år til – eller enda lenger?
Kollokvium 