Å stå og rope på Jupiter

Abelstaarn_2014_05_16_UbOslo

Fra høyre: Torkild Jemterud (NRK), Maria Sand, Ole Swang og meg

Hører man lyden av stormene på Jupiter eller vil det være helt stille fordi det ikke er luft der? Det var lytterspørsmål til NRK P2 Abels tårn forrige uke.

Det har vært brukt lyd på noen planetariske romferder. Først ut var antageligvis de sovjetiske Venera 13- og 14-ferdene på tidlig 80-tall, så var det den mislykkede Mars Polar Lander på slutten av 90-tallet. Endelig var det Huygens som hadde lydsensorer da den landet på Saturns måne Titan i 2005.

Det er snakk om både passive sensorer som hører på stormer og lynnedslag og også aktive sensorer som sender lyd og f.eks kan måle lydhastighet. Da lydhastighet gir informasjon om sammensetning av atmosfæren er dette interessant informasjon.

Men hva hvis jeg kunne stå på Jupiter og lytte og snakke? Vi må se bort fra trivielle ting som at jeg ikke får puste i en atmosfære bestående av hydrogen (H2) og helium så … Men det å se bort fra slike ting er noe vi har vent oss til helt siden Galileo og andre på hans tid tenkte seg bevegelse av fallende kuler uten at det var luftmotstand – Gedankenexperiment.

På gassplaneten Jupiter er det ikke helt klart når planeten begynner og atmosfæren slutter, men det er 1-2 atmosfærers trykk omtrent i overgangen. Det er jo ikke så forskjellig fra jorda.

Lydhastigheten blir likevel omtrent 1000 m/s, dvs 3 ganger den på jorda. Sånn sett blir det litt som å finne retning under vann, der lyden går enda fortere (1500 m/s). Det kan en lese om her «Stereo under vann«. Read More

Hvem vinner av Voyager og stereoanlegget?

766px-VoyagerI disse dager har Voyager 1 nådd yttergrensen av solsystemet. Radiosignalet fra Voyager 1 tar nå over 17 timer for å nå oss og det klarer det med en knøttliten sender på bare 18 Watt.

Er ikke det litt underlig å tenke på hvis du sammenligner med hva 18 Watt gjør ellers? For et slikt stereoanlegg klarer bare så vidt å forstyrre naboen, og en 18 Watts lyspære lyser knapt nok opp et rom. Både radiosignaler, lyd og lys følger den samme loven for utbredelse i fritt rom. Det er den som sier at effekten sprer seg utover et ekspanderende kuleskall slik at den avtar med det inverse av kvadratet av avstanden. Men hva er det da som er forskjellen? Read More

Magiske høyttalerkabler – del 2

Kabel med stor avstand mellom lederne (Schnerzinger)

Eksotisk høyttalerkabel med stor avstand mellom lederne (Schnerzinger)

Del 1 av denne artikkelen handlet om hvor viktig det var å ha tjukk nok kabel for å få ned motstanden. Den viste også to eksempler på litt mer eksotiske kabler.

Den første hadde ekstra stor avstand mellom lederne og var plassert på egne føtter for å få avstand fra gulvet. Den var laget for å minimalisere kapasitans mellom lederne. Den var også laget for at det skal være minst mulig påvirkning fra vibrasjoner som høyttalerne selv har laget.

Tvunnet multileder kabel

Tvunnet multilederkabel

Den neste var en kabel som var laget ved å tvinne sammen mange tynnere ledere, i dette tilfellet en gjør-det-selv kabel. Den var designet for å få minst mulig induktans og også for å få minst mulig skinn- eller strømfortrengningseffekt.

Read More

Magiske høyttalerkabler

Pear Anjou kabel - 7250 $/par

Pear Anjou kabel – bare 50 000 kr/par

Du har sikkert sett reklame for super-høyttalerkabler til tusenvis av kroner. Noen tar dette veldig alvorlig og andre mener det er pseudovitenskap. Hva skal man tro? Her skjærer vi gjennom og klargjør begrepene – ut fra vårt utgangspunkt som er ”backstage naturvitenskap”.

Et høydepunkt i kabler ble vel nådd i 2007 da skeptikeren James Randi  utlovet en dusør på 1 million dollar hvis noen kunne bevise at høyttalerkabler til 7250 dollar for et par á 4 m var bedre. Det var Pear Anjou kablene som er vist på bildet ved siden av som provoserte ham. Read More

Vi kan trenge en relativitetsteori for varme

Bølger som brer seg. Riktignok er det i vann, men man kan tenke seg varme på en lignende måte. Wikipedia Commons, bruker Roger McLassus.

Hvis vi skulle ta fantasien til hjelp og tenke oss at det plutselig dukker opp en planet fra intet, så sier Newtons gravitasjonslov at en naboplanet umiddelbart vil merke det. Det vil ikke være noen tidsforsinkelse, så gravitasjonskraften har gjort spranget med uendelig stor hastighet. Det var dette Einstein fikset på med relativitetsteorien. (Se óg tidligere artikler på kollokvium «Einstein og jakten på gravitasjonsbølgene» og «Hvorfor faller eplet?» om dette).

Slike kreative tankeeksperimenter som at planeter plutselig dukker opp er det mange av i fysikk og naturfag og det gjør at vi synes det er urettferdig at bare yrker som kunst og reklame skal kalles ‘kreative’.

La oss nå gjøre det samme med Fouriers varmelov. Den sier at varmestrømmen gjennom en vegg øker med temperaturforskjellen. Dette er en veldig praktisk lov som forteller at en massiv trevegg på 32,4 cm gir samme isolasjon som 10 cm glassull da varmeledningsevnen er så stor som k=0,12 W/m/K for treet mot bare 0,037 for glassull. Read More