Fysikk, tortur og skråstilte tredemøller

Embed from Getty Images
«Hvorfor er det slitsomt å løpe på skråstilte tredemøller?». Spørsmålet dukket for litt siden opp i NRK P2s «Abels tårn», der jeg satt i ekspertpanelet som fysiker. Det har vist seg at dette er noe mange har grublet på mens de har svettet seg gjennom treningsøkta med «incline» på 10%.

Og det er jo litt pussig med skråstilte tredemøller. Kroppen fraktes ikke en meter oppover. Likevel føles det akkurat som å bevege seg i en bratt motbakke. Hvorfor?

For å svare på spørsmålet må vi avlegge gamle Onkel Newton en visitt. Samt engelsk tortur fra det nittende århundre. Read More

Balladen om to vitenskapelige artikler

Et blikk bak den vitenskapelige publiseringens lukkede dører.

Det er tre ting du ikke vil vite hvordan blir til: Pølser, politikk og vitenskapelige papers; eller artikler, på litt bedre norsk. Veien frem mot å kunne slå seg på brystet og utbasunere at «forskning viser», kan være tornete. I ettertid kan den også være perverst underholdende. Her får du mine personlige historier om to relativt ferske papers, og hva de måtte gjennomgå før de kunne tres gjennom nåløyet og bli publisert. Den ene er en solskinnshistorie. Den andre er egnet til å skremme vannet av selv den mest velfinansierte PhD-student. Les videre på eget ansvar. Read More

Agderia – Norges sunkne Atlantis

kollokvium_agderia2Langt ute i Nordsjøen fantes det et stort, rikt land for lenge, lenge siden. Langs elver og innsjøer streifet hjort og villsvin, det var nok av fisk og vilt for folk som bodde der. Rundt leirbålene sang de sine sanger og fortalte sine myter på et språk vi ikke kjenner. Men så kom havet. Ikke som en plutselig katastrofe i første omgang, men snikende og ubønnhørlig. Nå er de gamle boplassene dekket av sand på seksti meters dyp. Jeg var nylig med på jakten etter Agderia, den «norske» delen av denne tapte verdenen. Men vi fikk bare nesten tak i Agderia denne gangen. Read More

I de høyere sfærer …

Denne artikkelen handler om hva som kan skje i høyere dimensjoner. Du vet, når vi beveger oss fra kjedelige 3 dimensjoner opp i hundrevis eller tusenvis av dimensjoner. Mennesket har utpreget god intuisjon om 1, 2 og (til dels) 3 dimensjoner, men når vi beveger oss utover dette går det ofte galt.

Read More

With a little help from my friends

Neonatal_Jacoplane

Hva har premature babyer til felles med orkidéer i gammel skog? Foto: CC via Wikimedia/Jacoplane

Noen ganger trenger man litt hjelp fra andre. Som hvis du er en for tidlig født baby og må starte livet i en kuvøse. Sånn er det også med noen av de vakreste blomstene vi har, orkidéene.

Mange orkidéfrø er ørsmå, nærmest som støvkorn. Det er fordi frøet ikke inneholder noen matpakke, slik andre planter har. Det er slett ingen opplagsnæring som spiren skal leve av til den har fått slått rot.

Orkidéfrøet er derfor helt avhengig av hjelp fra gode venner. I dette tilfellet såkalt mykorrhiza-sopp. Read More

Det mest avanserte signalet vi har

Jew's_harp

Kilde: Wikipedia

Så lenge jeg kan huske har jeg vært fascinert av språk og evnen vi har til å uttrykke forskjellige meninger ved hjelp av lyder. Dette er jo noe som skiller oss fra alle andre arter. På Harald Eias program Brille i april i år var det enda et eksempel på det, med tostemt sang fra én og samme sanger. Likheten mellom det og munnharpe er kanskje ikke umiddelbar, men mer om det etter hvert.

Har du tenkt på at talespråket og skriftspråket på mange måter er to forskjellige språk? Ta ordene ‘skjære’, ‘kjære’ og ‘tjære’ for eksempel. Alle tre skrives forskjellig og de betyr forskjellige ting, men de to siste uttales helt likt. Lydene ‘skj’ og ‘kj’ er forskjellige fonemer, som er det begrepet som brukes om den minste lydenheten som endrer meningen, mens ‘kj’ og ‘tj’, selv om de skrives forskjellig, er samme fonem. Som man vil skjønne melder jeg meg gjerne inn i foreningen for bevaring av kj-lyden!

Read More

Når oppstod tiden – og hvorfor går den framover?

(Opprinnelig publisert i bladet Naturfag)

6042800288_b6c461feb4_b

Creative commons (Robert Couse-Baker)

«Gjort er gjort, og spist er spist», sa den nesten 50 år gamle Bamsefar i Hakkebakkeskogen. Antagelig ville han understreke for de andre dyrene at fortiden ikke kan forandres. I seg selv er ikke dette en revolusjonerende innsikt – for de fleste vil den kanskje virke selvsagt. Men ved nærmere ettertanke er ikke fortidens uforanderlighet like åpenbar.

For det er nå over hundre år siden Einstein fortalte oss at tid ikke bare er en universell tikking som eksisterer uavhengig av universets gjøren og laden. Tid og rom er flettet sammen i en uatskillelig enhet vi kaller romtiden. Og når det går an å reise fram og tilbake mellom hus og jobb, hvorfor går det da ikke an å reise fram og tilbake mellom i år og i fjor? Read More

Kom gravitasjonsbølgen fra ormehull?

pw-2016-04-29-ligo-gravastarsI februar 2016 jublet verden over oppdagelsen av gravitasjonsbølger. Forskerne bak LIGO, det super-avanserte dobbelteksperimentet som gjorde målingen, viste stolt frem ekkoet etter en kataklysmisk hendelse for hele 1.3 milliarder år siden. “Her,” sa de, “ser vi hvordan to gigantiske sorte hull smeltet sammen!» 

Men var det to sorte hull? Tenk om det i steden var noe helt annet – og enda mye særere?

En fersk artikkel i Physical Review Letters åpner for nettopp dette. Gravitasjonsbølgene LIGO så, hevder forskerne der, kan ha hatt mange kilder. Deriblant smeltende ormehull

Kan det stemme? Bli med på en liten rundtur i grenselandet mellom moderne fysikk og eldgammel vitenskapsteori.

Read More

Smal foran og tjukk på midten

bff

Tre gode venner med to frie armer. (c) flagstaffotos.com.au, Jason Bourne, turbosquid.

Hva har Jason Bourne (som representant for Homo sapiens), en kenguru og dinosauren Herrerasaurus til felles? For en som er opptatt av det store bildet, er de tre egentlig slående like. De bor på samme planet, tilhører dyreriket og er firbeinte virveldyr som ikke trenger å føde ungene sine i vann. Alt liv deler et felles opphav for omtrent 3,5 milliarder år siden. 2 milliarder år seinere tok dyr, planter og sopp hver sin vei, og for bare litt mer enn 500 millioner år siden oppstod det første virveldyret.

Allikevel er de jo åpenbart ganske forskjellige, og de tre gode vennene har ikke hatt felles nære slektninger siden før dinosaurene dukket opp. Ingen felles familieselskaper der, altså. Read More