Big Bang-bølger oppdaget, og universet har fått en ny æra

Virvler på himmelen. Fotavtrykk fra inflasjon og gravitasjonsbølger.

Virvler på himmelen. Fotavtrykk fra inflasjon og gravitasjonsbølger. Se gårsdagens post for forklaring av virvlene.

Katta er ute av sekken. BICEP-eksperimentet har høyst sannsynlig oppdaget sporene etter gravitasjonsbølger fra Big Bang.

Resultatene var utvilsomt imponerende. Men de stemmer ikke perfekt med standardbildet vårt av universet, så nå blir det baluba kosmologiland framover. For meg, som ekstremt farget kosmolog, er dette større enn Higgs.

Read More

Hvor ble det av sammenhengen mellom sola og klima?

Globalt temperaturavvik der gjennomsnitt 1961-1990 er 0 (HadCRUT3). Høyreklikk for større versjon.

Globalt temperaturavvik der gjennomsnitt 1961-1990 er 0 (HadCRUT3). Høyreklikk for større versjon.

Temp_approx

Tilnærming med en parabel og en sinus

Er klimaendringene menneskeskapt eller er det bare naturlige svingninger? Tilhengerne av svingninger peker på at de siste 150 år med temperaturdata (se bildet) kan tolkes som noen få naturlige svingninger som ligger oppå hverandre (neste bilde), mens IPCC og de aller fleste andre mener disse svingningene er mer eller mindre tilfeldige.

Svingningstilhengerne har derfor gjerne tatt til seg artikkelen fra Nicolas Scafetta der han mener at det er planetene som skaper svingningene («Empirical evidence for a celestial origin of the climate oscillations and its implications«, Journal of Atmospheric and Solar-Terrestrial Physics, 2010). Det er den jeg har kritisert i min artikkel «On the alleged coherence between the sun’s movement and the global temperature» (Journal of Atmospheric and Solar-Terrestrial Physics, april 2014) der jeg sier at konklusjonene ikke holder mål. Read More

Husker du langbølgen?

ImageNei, jeg tenker ikke på den veien på Lambertseter som ligger i nærheten av Mellombølgen. I mitt bakhode har jeg minnet om den store radiosenderen på Kløfta. Som ungdom på Skedsmokorset på 60-tallet hørte jeg ofte på den. Det eneste utstyret var et hjemmelaget krystallapparat bestående av en germaniumdiode og en hodetelefon fra krigens dager, kanskje også en spole og en kondensator. Det var en kort ledning som var antennen, i dette tilfellet trengtes ikke mer enn å koble seg til en jernseng. Og for å få nok volum, også en jordledning som gikk til vasken. Ikke noe batteri trengtes.

Det var noe magisk i dette at det bare var energien i radiobølgene selv som skapte lyden. Denne magien har ikke helt sluppet taket i meg, og det er nok en av faktorene som etter hvert ledet meg til en karriere innenfor teknologi og vitenskap. Samtidig var det å lykkes med å lage noe selv, som et krystallapparat, en viktig motivasjonsfaktor.

ImageDette har Maker-bevegelsen skjønt, og derfor er det så fint å se at Institutt for Informatikk er en av sponsorene bak Oslo Maker Faire (takk til Roger Antonsen!). Neste Maker Faire i Oslo er ganske snart, 18-19. januar. Hva man lager er noe helt annet enn i min tid, men begeistringen og mestringsfølelsen er akkurat den samme.

Read More

KVAK 22. desember: Livet uten ozonlag

Kollokviums Vitenskapelige AdventsKalender (KVAK):

22. desember: Livet uten ozonlag

Muterte pollenkorn fra perm-trias for omtrent 251 millioner år siden. Visscher et al., 2004.

Muterte pollenkorn fra perm-trias for omtrent 251 millioner år siden. Visscher et al., 2004.

Montreal-protokollen ble inngått i 1987 for å sikre at utslippene av ozon-ødeleggende gasser ble redusert. Med et svekket ozonlag ville UV-B strålingen blitt vanskelig å takle for livet på Jorden, både for oss og for plantene. Livet i de øverste vannlagene i havet ville også blitt påvirket. Kan geologien hjelpe oss med å forstå hva som vil skje hvis ozonlaget reduseres eller forsvinner helt? Kanskje, hvis vi går 251 millioner år tilbake i tid, til grensen mellom perm og trias. Read More

Hva er økt utvinning?

Av Anders Nermoen, Postdoktor ved IRIS og Universitetet i Stavanger

Økt oljeutvinning er drevet frem av håpet om en bedre utnytting av de ressursene jorda byr på. Vi forskere henter motivasjon fra gleden av å jobbe med interessante kjemiske, geologiske, fysiske og teknologiske prosesser. Samtidig er det inspirerende å vite at resultatene våre påvirker ressursgrunnlaget og med det den globale energiproduksjonen som ligger grunnlaget for samfunnsutviklingen. Hvis man klarer å øke utvinningsgraden på norsk sokkel med 1% (fra dagens omtrent 45-50%) vil det tilsvare en ekstrainntekt på snaut 300 milliarder kroner som kan brukes til det spleiselaget samfunnet tross alt er. Read More

Monstervulkanens forbannelse

Kartet viser steder på Jorden med store ansamlinger av størknet lava (i rødt). De aller største røde områdene er rester etter store vulkanprovinser. Figur: Sverre Planke, VBPR.

Kartet viser steder på Jorden med store ansamlinger av størknet lava (i rødt). De aller største røde områdene er rester etter store vulkanprovinser. Figur: Sverre Planke, VBPR.

Hør på dette: «Monstervulkaner tok liv». Eller hva med: «Megavulkaner tok knekken på halvparten av livet på Jorden». Dette er tonen i en rekke nyhetssaker publisert i Norge og internasjonalt den siste tiden. Hvorfor dette maset om monstre og mega? Read More

Kometen ISON avbildet av norske astronomer

Er dette århundrets komet?

Kometen ISON avbildet av Nordisk Optisk Teleskop, La Palma, 12. mars 2013 av Håkon Dahle og Nicolaas Groeneboom. Teleskopet har en speildiameter på 2,56 meter. Bildet er tatt med 120 s eksponeringstid.

Kometen ISON avbildet av Nordisk Optisk Teleskop, La Palma, 12. mars 2013 av Håkon Dahle og Nicolaas Groeneboom. Teleskopet har en speildiameter på 2,56 meter. Bildet er tatt med 120 s eksponeringstid.

Denne uka er de norske astronomene Håkon Dahle og Nicolaas Groeneboom på Nordisk Optisk Teleskop på kanariøya La Palma. Natt til 13. mars tok de dette bildet av kometen ISON. Bildet er så vidt vi vet det beste bildet tatt av kometen så langt.

ISON ble oppdaget i september i fjor. Den kommer fra Oort-skyen, utenfor alle planetene, og den er på full fart innover mot sola. I november i år vil den passere svært nære sola før den slynges utover mot det ytre solsystemets mørke igjen. Read More