Kan vi kalle det en dinosaur?

triceratops_by_tom_patker-01

Triceratops. Ill.: Tom Patker, Wikimedia commons

Har du noen gang sett en biolog vri seg i stolen? Det skjer når du har sagt «Edderkopper er de fineste insektene» eller «Sopp er en rar plante». I mitt tilfelle skjer det når noen sier at jeg forsker på dinosaurer. Edderkopper er nemlig ikke insekter, selv om de er små og har en del bein. Sopp er ikke planter selv om de ofte vokser på bakken. Og jeg forsker ikke på dinosaurer selv om fiskeøglene var store og hadde mange tenner.

Når jeg sier «Ehm, men jeg jobber ikke med dinosaurer. Fiskeøglene levde samtidig med dinosaurene og er også reptiler, men de er ikke dinosaurer», er det ganske vanlig at folk svarer «Men kan vi ikke bare kalle dem dinosaurer?». Read More

Når etnedøler kauker mot Månen (ferietips)

img_2111

Jeg kjenner en etnedøl. Han liker spikking, å sitte på harepost og å tygge på strå han finner på bakken. En sindig fyr, altså. Nå skal jeg fortelle om den gangen han tok til å kauke mot månen, som en ulv, eller som om han var astronaut på den Internasjonale romstasjonen og etter noen uker med frysetørka mat oppdager at den nyankomne forsyningssonden har fått med seg en kasse rakfisk.

Og vi følte oss nesten som astronauter der vi satt utenfor teltet på Svalbard og vi begge opplevde vår første totale solformørkelse. Dette var ikke verden slik vi kjenner den. I to minutter var vi turister på en annen klode, ja, i et annet univers, der utenfor noe så jordnært som et tremanns tunneltelt.

Read More

Bokanmeldelse: «Norske forskningsbragder» av Unni Eikeseth

Rottehjerner har fått mye spalteplass i norske media de siste par årene. Årsak: Det NTNU-baserte forskerparet May-Britt og Edvard Moser ble i 2014 tildelt nobelprisen i fysiologi eller medisin for sin forskning på hvordan rotter lagrer stedinformasjon i hjernen.

framside

Unni Eikeseth: Norske forskningsbragder – vitenskapelege oppdagingar gjennom 150 år. Samlaget

Rottehjerneforskningen er svært interessant, og det hadde den vært uansett om Moserne hadde vært født og virket i USA, Usbekistan eller Norge. Likevel er det noe spesielt når forskningsgjennombruddet kommer fra vårt eget nabolag. Vi heier på Moserne, ikke ulikt hvordan vi heier på norske idrettshelter. Og på samme måte som Magnus Carlsens sjakksuksess har avfødt en eksplosjon av sjakkinteresse i Norge, kan vi også håpe at norske forskningssuksesser bidrar til å øke interesessen for forskning rundt omkring i landet.

Så når det finnes et vell av spennende forskningshistorier rundt om i verden, hvorfor ikke trekke fram noen av de norske? Det er akkurat det Unni Eikeseth har gjort i boka «Norske forskningsbragder – vitenskapelege oppdagingar gjennom 150 år». Read More

Det mest avanserte signalet vi har

Jew's_harp

Kilde: Wikipedia

Så lenge jeg kan huske har jeg vært fascinert av språk og evnen vi har til å uttrykke forskjellige meninger ved hjelp av lyder. Dette er jo noe som skiller oss fra alle andre arter. På Harald Eias program Brille i april i år var det enda et eksempel på det, med tostemt sang fra én og samme sanger. Likheten mellom det og munnharpe er kanskje ikke umiddelbar, men mer om det etter hvert.

Har du tenkt på at talespråket og skriftspråket på mange måter er to forskjellige språk? Ta ordene ‘skjære’, ‘kjære’ og ‘tjære’ for eksempel. Alle tre skrives forskjellig og de betyr forskjellige ting, men de to siste uttales helt likt. Lydene ‘skj’ og ‘kj’ er forskjellige fonemer, som er det begrepet som brukes om den minste lydenheten som endrer meningen, mens ‘kj’ og ‘tj’, selv om de skrives forskjellig, er samme fonem. Som man vil skjønne melder jeg meg gjerne inn i foreningen for bevaring av kj-lyden!

Read More

Når oppstod tiden – og hvorfor går den framover?

(Opprinnelig publisert i bladet Naturfag)

6042800288_b6c461feb4_b

Creative commons (Robert Couse-Baker)

«Gjort er gjort, og spist er spist», sa den nesten 50 år gamle Bamsefar i Hakkebakkeskogen. Antagelig ville han understreke for de andre dyrene at fortiden ikke kan forandres. I seg selv er ikke dette en revolusjonerende innsikt – for de fleste vil den kanskje virke selvsagt. Men ved nærmere ettertanke er ikke fortidens uforanderlighet like åpenbar.

For det er nå over hundre år siden Einstein fortalte oss at tid ikke bare er en universell tikking som eksisterer uavhengig av universets gjøren og laden. Tid og rom er flettet sammen i en uatskillelig enhet vi kaller romtiden. Og når det går an å reise fram og tilbake mellom hus og jobb, hvorfor går det da ikke an å reise fram og tilbake mellom i år og i fjor? Read More

Å stå og rope på Jupiter

Abelstaarn_2014_05_16_UbOslo

Fra høyre: Torkild Jemterud (NRK), Maria Sand, Ole Swang og meg

Hører man lyden av stormene på Jupiter eller vil det være helt stille fordi det ikke er luft der? Det var lytterspørsmål til NRK P2 Abels tårn forrige uke.

Det har vært brukt lyd på noen planetariske romferder. Først ut var antageligvis de sovjetiske Venera 13- og 14-ferdene på tidlig 80-tall, så var det den mislykkede Mars Polar Lander på slutten av 90-tallet. Endelig var det Huygens som hadde lydsensorer da den landet på Saturns måne Titan i 2005.

Det er snakk om både passive sensorer som hører på stormer og lynnedslag og også aktive sensorer som sender lyd og f.eks kan måle lydhastighet. Da lydhastighet gir informasjon om sammensetning av atmosfæren er dette interessant informasjon.

Men hva hvis jeg kunne stå på Jupiter og lytte og snakke? Vi må se bort fra trivielle ting som at jeg ikke får puste i en atmosfære bestående av hydrogen (H2) og helium så … Men det å se bort fra slike ting er noe vi har vent oss til helt siden Galileo og andre på hans tid tenkte seg bevegelse av fallende kuler uten at det var luftmotstand – Gedankenexperiment.

På gassplaneten Jupiter er det ikke helt klart når planeten begynner og atmosfæren slutter, men det er 1-2 atmosfærers trykk omtrent i overgangen. Det er jo ikke så forskjellig fra jorda.

Lydhastigheten blir likevel omtrent 1000 m/s, dvs 3 ganger den på jorda. Sånn sett blir det litt som å finne retning under vann, der lyden går enda fortere (1500 m/s). Det kan en lese om her «Stereo under vann«. Read More