Et gjennombrudd i matematikken!

Kollokvium bringer i dag nytt om en meget stor begivenhet innen matematikken.

Den japanske matematikeren Shinichi Mochizuki (kilde: Mochizukis personlige nettside)

Enkelte matematiske problem forblir uløste over lang, lang tid. Selv om det kan være ganske lett å formulere problemet, kan det vært svært vanskelig å finne et bevis. Den japanske matematikeren Shinichi Mochizuki fra Kyoto har nemlig løst et matematisk problem som kalles “abc-formodningen”. Dette er like stort som å oppdage en ny elementærpartikkel innen fysikk.

Read More

En fremtid uten passord

«Velkommen til Fylkeskommunens Klagenemnd for Dårlig Vær sine nye nettsider!»

Hmm, skal vi se, hvor sender jeg inn klagen min … Aha! Der! (Klikk.)

«Å sende inn en klage til oss er svært enkelt! Velg et brukernavn og et passord …»

Passord!? Enda en  brukerprofil med enda et passord!

Kjent scenario, ikke sant? Etter hvert som vi har kontoer på facebook, twitter, instagram, AltInn og det lokale biblioteket blir det mye å huske på. Da er det ikke rart at de fleste passord er vanvittig banale og lette og knekke.

Bilde fra "Tilbake Til Fremtiden"

I fremtiden har kanskje ingen passord de husker … Illustrasjon: Universal Pictures

Men det kan bli en slutt på passordproblemer: Amerikanske forskere har nemlig kommet opp med en metode for å lagre passord i det underbevisste!

Read More

Dionysos. Luftskip. Solsikke.

Flislegging (tessellasjon) har alltid vært elsket av matematikere. Kan du flislegge et gulv med like store kvadrater (ja opplagt) eller regulære femkanter (nei)? Hvordan kan vi flislegge en fotball? Hvilke regulære ordninger av atomer er mulige i et krystall?

Dionysos

Vi skal ikke ta for oss disse klassiske matematiske problemene, men derimot en litt obskur klasse av flislegginger som er blitt kalt logaritmiske rosetter. Her er et eksempel fra en mosaikk i en romersk villa i Korint, Hellas, fra 2. århundre e.Kr. Read More

Blekksprutklør og skipsingeniør

Image

Onychites quenstedti, sen jura, Svalbard

Jørn Hurum og gruppen hans har nå i flere år samlet fantastiske marine krypdyr fra øvre jura på Svalbard. Jeg har fått lov å være med et par ganger, mest for å se på fossile metan-oppkommer (men det er en annen historie). Under feltarbeidet har det dukket opp flere vakre kroker, 3-4 cm lange. Vi skjønte tidlig at dette er blekksprutkroker, som er ganske vanlige fossiler. Mange utdødde og nålevende blekkspruter har et stort antall av dem på fangarmene. Men vanligvis er krokene bare noen få millimeter lange – våre var så urimelig store! Hadde vi funnet et gigantisk uhyre, en jura-krake?

Read More

Hvorfor speiles høyre og venstre, men ikke opp og ned? (og hva har det med romvesener å gjøre?)

Høyre og venstre er ikke som andre retninger. Opp og ned for eksempel: Enhver treåring vet forskjellen på opp og ned. I søvne og med ti fingre i nesa. Fram og tilbake? Lett! Men høyre og venstre?

Hvorfor ser det ut som om høyre og venstre byttes om i et speil, mens opp og ned ikke endres? Og hvis du en dag kommer i telefonkontakt med et romvesen fra et annet solsystem, hvordan i huleste skal du forklare henne forskjellen på høyre og venstre? Read More

Jesus og Charles Babbage

Øyvind Hammer

Det går så mange slags tråder gjennom historien. Her er en av dem.

Image

Gnomon, Clas Ohlson, kr. 69.

Vi kan begynne i det gamle Babylon. Ifølge Herodot (484-425 f.Kr.) satte babylonerne opp pinner og brukte dem som solur. Anaksimander introduserte ideen til Hellas. En slik pinne ble kalt et gnomon. Etter hvert ble ordet også brukt om en L-formet  vinkelhake:

Hva har dette med Jesus å gjøre, bortsett fra at hans jordiske far var snekker? Vent litt.

Read More

Vakre ligninger: Bølgeligningen

Bølgeligningen er en kort og enkel ligning med stor betydning. Det går knapt en dag uten at vi har nytte av den. Det er nok å snakke, for når lyden fra munnen din brer seg ut så følger den bølgeligningen. Det samme gjør lyden fra høyttaleren på radioen. Men heldigvis trenger vi ikke tenke på det sånn til daglig.

Noe av det mest fascinerende med denne ligningen er at den gjelder for så mange tilsynelatende helt forskjellige områder. Den gjelder for akustikk som nevnt, men også for radio og lys som er en helt annen type bølger. Read More

Hvordan tigeren får striper — en usedvanlig historie!

En tiger

En tiger

Har du noengang lurt på hvordan tigeren får stripene sine? Eller leoparden flekkene sine? I 1951 fremsatte briten Alan Turing en hypotese om mekanismene bak. Dette gjorde han i artikkelen «The Chemical Basis of Morphogenesis» som har blitt veldig berømt. Teorien er meget vellykket og elegant. I dag er den så og si universelt akseptert, og anvendes faktisk på mye mer enn bare mønster i pels og hud.
Read More

Min favorittligning: Eulers formel

I all fysikk er det et poeng at formlene skal beskrive virkeligheten best mulig. Men hvis det er flere teorier å velge mellom så er det en slags stilltiende enighet om at da skal man velge den vakreste og enkleste teorien. Dette er ikke noe vi underviser spesielt mye om, det er akkurat som om det er noe som forskere tar med seg fra én generasjon til den neste.

Derfor er matematikere og fysikere opptatt av vakre formler. Det er også et poeng at teorien skal fremstilles på en mest mulig vakker måte når man skriver en artikkel. Dette kommer i tillegg til de mer tekniske sidene ved artikkelskriving som jeg har skrevet om i min blogg på UIORead More