Flate fjell er finest

mars_mesas

Murray Buttes, små platåfjell på Mars. Fjellet til venstre er ca. 15 m høyt og 60 m langt. NASA/JPL-Caltech/MSSS, august 2016.

Jeg følger fortsatt med på bildene som kommer støtt og stadig fra Curiosity, den beste bilen vår på Mars. Du hadde kanskje glemt Curiosity, hva. Ikke glem henne. Hun utforsker en ny verden, på femte året. Det er nesten ikke til å tro. I disse dager kjører Curiosity gjennom et vakkert landskap med små platåfjell som kalles «Murray Buttes«. Et platåfjell er et fjell som er flatt på toppen, akkurat som platåsko er flate i sålen. En «butte» er et platåfjell som er høyere enn det er bredt. Read More

Vektløfting, musikk og geologisk tid

Kollokviums Henrik Svensen skrev et utmerket innlegg om geologisk tid her forleden.  Her kommer en liten kommentar.

458px-Ernst_Heinrich_Weber

Ernst Heinrich Weber

Som realist, oppflasket med at den vitenskapelige metode er den eneste som gir erkjennelse, faller jeg pladask for Ernst Heinrich Weber (1795-1878). Han var lege, fysiker og anatom, men først og fremst psykolog. Weber var kanskje den første som brukte skikkelige eksperimenter for å forstå hvordan hjernen fungerer.  Følg nøye med, her kommer ett av Webers gullkorn: «Når vi ser på skillet mellom ting, opplever vi ikke forskjellen mellom dem, men forholdet mellom forskjellen og tingene vi sammenlikner». Nettopp! Sånn er det, med noen komplikasjoner. Webers lov (ofte kalt Fechners lov, etter en av Webers studenter) betyr at vi oppfatter ting som prosenter, eller brøker, ikke som tillegg. Utallige forsøk bekrefter dette.

Read More

Agderia – Norges sunkne Atlantis

kollokvium_agderia2Langt ute i Nordsjøen fantes det et stort, rikt land for lenge, lenge siden. Langs elver og innsjøer streifet hjort og villsvin, det var nok av fisk og vilt for folk som bodde der. Rundt leirbålene sang de sine sanger og fortalte sine myter på et språk vi ikke kjenner. Men så kom havet. Ikke som en plutselig katastrofe i første omgang, men snikende og ubønnhørlig. Nå er de gamle boplassene dekket av sand på seksti meters dyp. Jeg var nylig med på jakten etter Agderia, den «norske» delen av denne tapte verdenen. Men vi fikk bare nesten tak i Agderia denne gangen. Read More

Arkivet Over Alt Som Har Hendt

Det høres ut som en novelle av Jorge Luis Borges. Men det finnes et Arkiv Over Alt Som Har Hendt. Eller nesten da. Det ligger i Bremen i Tyskland. Jeg var der før jul. Litt av et sted, jøje meg.

IODP (Integrated Ocean Drilling Program) er ”Big Science”. Siden 1961 har store skipsbaserte borerigger tatt opp lange kjerner fra under sjøbunnen over hele verden. Nå er IODP et samarbeidsprosjekt mellom 26 land, og budsjettet er astronomisk. Flaggskipene heter Joides Resolution og Chikyu.

Read More

KVAK 22. desember: Livet uten ozonlag

Kollokviums Vitenskapelige AdventsKalender (KVAK):

22. desember: Livet uten ozonlag

Muterte pollenkorn fra perm-trias for omtrent 251 millioner år siden. Visscher et al., 2004.

Muterte pollenkorn fra perm-trias for omtrent 251 millioner år siden. Visscher et al., 2004.

Montreal-protokollen ble inngått i 1987 for å sikre at utslippene av ozon-ødeleggende gasser ble redusert. Med et svekket ozonlag ville UV-B strålingen blitt vanskelig å takle for livet på Jorden, både for oss og for plantene. Livet i de øverste vannlagene i havet ville også blitt påvirket. Kan geologien hjelpe oss med å forstå hva som vil skje hvis ozonlaget reduseres eller forsvinner helt? Kanskje, hvis vi går 251 millioner år tilbake i tid, til grensen mellom perm og trias. Read More

KVAK 18. desember: Konspirasjonsteorier om månens opprinnelse

Kollokviums Vitenskapelige AdventsKalender (KVAK):

18. desember: Konspirasjonsteorier om månens opprinnelse

536px-Moon_Crescent_-_False_Color_MosaicAt jorden har en måne er opplagt. At forholdene på jorden i dag har blitt sterkt formet av at den er der, er også ganske klart. Den er for eksempel med på å stabilisere rotasjonen til planeten, slik at det blir fint for liv å utvikle seg her.

Men hvor kommer den fra? Der blir ekspertene brått uenige.

Månen og jorden kan ikke ha blitt dannet samtidig. Til det er sammensetningene  for ulike. Samtidig er sammensetningene for like til at månen bare kan ha kommet flygende ferdig dannet og blitt fanget inn av jordens tyndekraft. De fleste regner derfor med at ett eller annet passe stort himmellegeme en gang dunket inn i en ung jord, og at restene etter dette kjempesmellet til slutt ble til dagens jord og måne.

Imidlertid har det vist seg irriterende vanskelig å få detaljene til å gå opp her også. Hvordan så det som kolliderte med jorden ut? Hvordan kan jord/måne-systemet ha endt opp med å rotere om hverandre som de gjør.

Den ledende måneforskeren Robin Canup, fra Planetary Science Directorate, Southwest Research Institute, Boulder, Colorado, forsøker nå å ta et oppgjør med det hun kaller konspirasjonsteorier rundt månens opprinnelse. Hun mener at de fleste ledende idéene rett og slett «går opp» for bra, at de er avhengige av for mange tilfeldigheter.

Les hele historien om diskusjonen rundt månens tilblivelse, komplett med videoer og gode eksempler, hos Nature.

KVAK gir deg små daglige vitendrypp gjennom hele advent. Har du tips til lenker vi bør dele? Send gjerne til b.h.samset@gmail.com, kom innom facebook-siden vår, eller tweet til @kollokvium_no.

Hva er økt utvinning?

Av Anders Nermoen, Postdoktor ved IRIS og Universitetet i Stavanger

Økt oljeutvinning er drevet frem av håpet om en bedre utnytting av de ressursene jorda byr på. Vi forskere henter motivasjon fra gleden av å jobbe med interessante kjemiske, geologiske, fysiske og teknologiske prosesser. Samtidig er det inspirerende å vite at resultatene våre påvirker ressursgrunnlaget og med det den globale energiproduksjonen som ligger grunnlaget for samfunnsutviklingen. Hvis man klarer å øke utvinningsgraden på norsk sokkel med 1% (fra dagens omtrent 45-50%) vil det tilsvare en ekstrainntekt på snaut 300 milliarder kroner som kan brukes til det spleiselaget samfunnet tross alt er. Read More