Bokanmeldelse: The Particle at the End of the Universe

The Particle at the End of the Universe, av Sean Carroll

The Particle at the End of the Universe, av Sean Carroll

Innlegget er skrevet av bokelsker Marius Helgå. Det ble opprinnelig postet på bokbloggen bombabok.blogspot.no.

Nok en gang har jeg her på bloggen vendt tilbake til kvantefysikk og Higgs’ boson, denne gangen i en bok av den fremragende fysikeren og skribenten Sean M. Carroll, «The Particle at the End of the Universe – The Hunt for the Higgs and the Discovery of a New World». Read More

Bra sommer, men ingen tropenatt på 800 meter

Inspirert av UiO/MatNat dekan Morten Dæhlens temperaturmålinger og håp om tropenatt så viser jeg her temperaturmåling på mitt feriested. Dette er er en måling over hele juli. Tatt i betraktning av at dette er målt på litt over 800 meters høyde (Toskjær, Telemark) så er det jo eksepsjonelt at det har vært dager med over 26 grader. Men tropenatt med mer enn 20 grader om natten kan en jo se langt etter på denne høyden. Det beste er vel omtrent 16 grader.

LA3ZA-3-juli2014

Klikk på bildet for å se det i større versjon.

Read More

Å stå og rope på Jupiter

Abelstaarn_2014_05_16_UbOslo

Fra høyre: Torkild Jemterud (NRK), Maria Sand, Ole Swang og meg

Hører man lyden av stormene på Jupiter eller vil det være helt stille fordi det ikke er luft der? Det var lytterspørsmål til NRK P2 Abels tårn forrige uke.

Det har vært brukt lyd på noen planetariske romferder. Først ut var antageligvis de sovjetiske Venera 13- og 14-ferdene på tidlig 80-tall, så var det den mislykkede Mars Polar Lander på slutten av 90-tallet. Endelig var det Huygens som hadde lydsensorer da den landet på Saturns måne Titan i 2005.

Det er snakk om både passive sensorer som hører på stormer og lynnedslag og også aktive sensorer som sender lyd og f.eks kan måle lydhastighet. Da lydhastighet gir informasjon om sammensetning av atmosfæren er dette interessant informasjon.

Men hva hvis jeg kunne stå på Jupiter og lytte og snakke? Vi må se bort fra trivielle ting som at jeg ikke får puste i en atmosfære bestående av hydrogen (H2) og helium så … Men det å se bort fra slike ting er noe vi har vent oss til helt siden Galileo og andre på hans tid tenkte seg bevegelse av fallende kuler uten at det var luftmotstand – Gedankenexperiment.

På gassplaneten Jupiter er det ikke helt klart når planeten begynner og atmosfæren slutter, men det er 1-2 atmosfærers trykk omtrent i overgangen. Det er jo ikke så forskjellig fra jorda.

Lydhastigheten blir likevel omtrent 1000 m/s, dvs 3 ganger den på jorda. Sånn sett blir det litt som å finne retning under vann, der lyden går enda fortere (1500 m/s). Det kan en lese om her «Stereo under vann«. Read More

KVAK 24. desember: Velkommen til vitenskapen. Du vil like deg her.

Kollokviums Vitenskapelige AdventsKalender (KVAK):

24. desember: Velkommen til vitenskapen. Du vil like deg her.

Naturen er fantastisk. Fra dype hav til høye fjell, fra atomer til galakser, fra hjernen til silisiumbrikker, fra Bachs kantater til altoppslukende forelskelser. Forskning er å lære mer om denne fantastiske naturen. Ingenting blir mindre verdt, eller kjedeligere, av at vi vet hvordan det fungerer. Snarere tvert imot. 

Kollokvium takker for følget gjennom årets julekalender, og i året som har gått. Vi avslutter med en av de vakreste hyllestene til forskning og forståelse vi har sett på lenge – opprinnelig uttalt av Phil Plait, tegnet av Zen Pencils.

God jul og godt nytt år – og måtte året som kommer bringe minst like mye ny kunnskap som det forrige, både til deg personlig og til oss mennesker som helhet. 

Værsågod, Phil: (Klikk bildet for full versjon)

Plait_ZenPencils_Intro

Klikk på bildet – og takk for i år 🙂

KVAK gir deg små daglige vitendrypp gjennom hele advent. Har du tips til lenker vi bør dele? Send gjerne til b.h.samset@gmail.com, kom innom facebook-siden vår, eller tweet til @kollokvium_no.

KVAK 12. desember: Hvorfor har vi fire årstider?

Kollokviums Vitenskapelige AdventsKalender (KVAK):

12. desember: Hvorfor har vi fire årstider?

Du vet, sånn høst, vinter, vår og sommer og sånn. Hvorfor har vi dem, egentlig?

Lett? Vet du det? Vet du det ORNTLI’?

Hvis noen stakk et kamera opp i ansiktet ditt og du måtte svare på direkten, ville du gjort det noe bedre enn disse australierne?

Videoen er den del av kanalen Veritasium, som har mye både informativt og underholdende. Verdt å sjekke nå i sommerses… nei vent, vintersesongen.

KVAK gir deg små daglige vitendrypp gjennom hele advent. Har du tips til lenker vi bør dele? Send gjerne til b.h.samset@gmail.com, kom innom facebook-siden vår, eller tweet til @kollokvium_no.

KVAK 10. desember: En journalists blikk på 10 år med fysikk

Kollokviums Vitenskapelige AdventsKalender (KVAK):

10. desember: En journalists blikk på 10 år med fysikk

PT.3.2213.figures.online.f4Vitenjournalister som holder ut i mange år, får et unikt overblikk over hvordan fagene de dekker utvikler seg. Antakelig ser de det langt bedre enn forskerne som utgjør faget.

I en fersk artikkel hos Physics Today har vitenskribent Charles Day satt sammen et fascinerende bilde av hvordan forskning går fra idé til teknologi, eller ikke kommer noen vei i det hele tatt. Hans egen forklaring:

To get a sense of how physics projects evolve on a decadal time scale, I recently conducted a modest investigation. Tracking down the researchers whose work I had written about in 2003 for Physics Today’s Search and Discovery department, I asked them where their research had led. Their responses, which form the subject of this article, evince what you might expect, at least at a general level. Some projects begat new fields and new products; others changed direction or made only modest progress. But in their particular details, the responses were always surprising—and sometimes inspiring.

Artikkelen anbefales på det varmeste. Les den hos Physics Today her.

KVAK gir deg små daglige vitendrypp gjennom hele advent. Har du tips til lenker vi bør dele? Send gjerne til b.h.samset@gmail.com, kom innom facebook-siden vår, eller tweet til @kollokvium_no.