Når etnedøler kauker mot Månen (ferietips)

img_2111

Jeg kjenner en etnedøl. Han liker spikking, å sitte på harepost og å tygge på strå han finner på bakken. En sindig fyr, altså. Nå skal jeg fortelle om den gangen han tok til å kauke mot månen, som en ulv, eller som om han var astronaut på den Internasjonale romstasjonen og etter noen uker med frysetørka mat oppdager at den nyankomne forsyningssonden har fått med seg en kasse rakfisk.

Og vi følte oss nesten som astronauter der vi satt utenfor teltet på Svalbard og vi begge opplevde vår første totale solformørkelse. Dette var ikke verden slik vi kjenner den. I to minutter var vi turister på en annen klode, ja, i et annet univers, der utenfor noe så jordnært som et tremanns tunneltelt.

Read More

Kom gravitasjonsbølgen fra ormehull?

pw-2016-04-29-ligo-gravastarsI februar 2016 jublet verden over oppdagelsen av gravitasjonsbølger. Forskerne bak LIGO, det super-avanserte dobbelteksperimentet som gjorde målingen, viste stolt frem ekkoet etter en kataklysmisk hendelse for hele 1.3 milliarder år siden. “Her,” sa de, “ser vi hvordan to gigantiske sorte hull smeltet sammen!» 

Men var det to sorte hull? Tenk om det i steden var noe helt annet – og enda mye særere?

En fersk artikkel i Physical Review Letters åpner for nettopp dette. Gravitasjonsbølgene LIGO så, hevder forskerne der, kan ha hatt mange kilder. Deriblant smeltende ormehull

Kan det stemme? Bli med på en liten rundtur i grenselandet mellom moderne fysikk og eldgammel vitenskapsteori.

Read More

På linje med sola?

Bronsealderen er bare best. Vi har massevis av spor fra denne mytiske tiden i Norge: Vakre smykker i bronse og gull, mektige gravrøyser, elegante bronselurer, helleristninger med spiraler og solskip og solvogner. Vi vet ikke så mye om disse menneskene, men det er tydelig at de tilba solen. For dem var ikke solen en diger kule av hydrogen og helium, men en livgivende gud, en gud for gjentakelsene i naturen, for dag og natt, sommer og vinter, for trygghet og forutsigbarhet. Eller noe sånt; ingen vet jo hva disse raringene egentlig tenkte, men jeg vil helst tro at det var noe vakkert og storslagent. Read More

Hva tenker kosmologer verden over om universet?

Signe Riemer Sørensen er postdoktor ved institutt for teoretisk astrofysikk, Universitetet i Oslo

Signe Riemer Sørensen er postdoktor ved institutt for teoretisk astrofysikk, Universitetet i Oslo. (foto: UiO)

Skrevet av Signe Riemer-Sørensen, Postdoktor ved Institutt for teoretisk astrofysikk, Universitetet i Oslo.

Om vi kikker på hele innholdet i universet utgjør vanlig materie kun ganske få prosent. Det er planetene, stjernene, gasskyene, romskipene og så videre. Alt sammen noe vi kan observere direkte fordi det sender ut eller reflekter lys. Resten utgjøres av noe vi kaller mørk materie og mørk energi. Navn som dekker over det faktum at vi ikke har den fjerneste ide om hva som ligger bak. Man skal passe på ikke å blande sammen de to uttrykkene, da det eneste de har til felles er ”mørk” i navnet. Mørk materie bidrar med ekstra tyngdekraft som muliggjør dannelsen og eksistensen av stjerner og galakser. Mørk energi har den stikk motsatte effekt, nemlig en slags anti-tyngdekraft, som får universet til å utvide seg hurtigere og hurtigere. Read More

Den unge mannen og månen

NASA/Buzz Aldrin. Wikimedia Commons.

NASA/Buzz Aldrin. Wikimedia Commons.

Selv om jeg er astrofysiker har jeg aldri vært spesielt opptatt av bemannet romfart. Selvfølgelig synes jeg det er utrolig kult at det har vært mennesker på månen, men jeg er født lenge etter Apollo-programmet ble lagt ned, og jeg har aldri kunnet stirre opp på månen og tenke: «Der er det et menneske nå.” Mennesker i rommet er moro, men sånn ellers, hva er poenget? Måte på artsnarsissistisk navlebeskuing lissom, at vi på død å liv skal belemre en hver utenomjordisk stein med nærværet av det menneskelige kjød. For nå er det ikke månen, men asteroider og Mars vi skal lande på.

Jeg har altså lurt på hva som er vitsen med alle disse menneskene i rommet. Nå, endelig, begynner jeg å forstå det.

Read More

Tullball om svarte hull

Quiz: Hva har dette bildet med saken å gjøre? Svar i kommentarfeltet og vinn heder og ære.  Quiz: Hva har dette bildet med saken å gjøre? Svar i kommentarfeltet og vinn heder og ære.

Quiz: Hva har dette bildet med saken å gjøre? Svar i kommentarfeltet og vinn heder og ære.

«Svarte hull finnes ikke!» var en typisk overskrift man kunne lese i nettaviser verden over for et par uker siden. Saken startet med en pressemelding fra et universitet og spredte seg utover verdens nettmedier som omgangssjuke i en barnehage. Read More

Big Bang-bølgene fra BICEP2 gruses av støv

ESAs Planck-satellitt er skikkelig gledesfreper i dag.

ESAs Planck-satellitt er skikkelig gledesdreper i dag.

I mars la forskerteamet bak BICEP2-eksperimentet på sydpolen fram resultater som vakte oppsikt: De hevdet å ha observert spor etter gravitasjonsbølger fra Big Bang. Gravitasjonsbølgene så ut til å ha blitt dannet under inflasjonsfasen til universet – en hypotetisk periode ufattelig kort etter Big Bang da universet utvidet seg ufattelig mye ufattelig fort. Og det var her den store nyheten lå. Hadde noen endelig funnet et bevis for at inflasjon faktisk har skjedd? Kosmologimiljøet og dets horder av blodfans var i ekstase.

Her på kollokvium dekket vi både ryktene i forkant av resultatene og resultatene som ble lagt fram. Nå har det blitt lagt fram rykende ferske data fra den europeiske Planck-satellitten. Konklusjonen fra Planck-gjengen: BICEP2 har antagelig bare sett støv.  Read More

BICEP2 og Big-Bang-bølgene – 80 dager etter

BICEP2 på Sørpolen (Steffen Richter, Harvard University)

BICEP2 på Sørpolen (Steffen Richter, Harvard University)

I mars var det sirkus i astronomiland. Forskere bak BICEP2-eksperimentet holdt en pressekonferanse der de annonserte at de hadde oppdaget rester av gravitasjonsbølger fra Big Bang. Resultatet var det første solide sporet etter inflasjonsfasen – en ufattelig kort periode etter Big Bang der universet utvidet seg ufattelig mye. Nå, 80 dager senere, har støvet etter annonseringen lagt seg – og blitt virvlet opp igjen. Har BICEP2 virkelig sett det de hevdet å ha sett? Read More

Rykter: Vil BICEP avsløre Big Bang-bølger?

gwStår vi foran den største nyheten om universet de siste femten årene? Ifølge ryktene gjør vi kanskje det. Mandag ettermiddag, klokken 16 17 norsk tid, får vi svaret. Da skal forskningsgruppen bak det sydpolbaserte BICEP-eksperimentet holde en pressekonferanse.

Oppdatering: Her blogger jeg om de faktiske resultatene, og ikke bare ryktene.

BICEP-gruppen har i lang tid lett etter spor av gravitasjonsbølger fra Big Bang. Hvis de virkelig har funnet dette snakker vi om det som kanskje er den viktigste oppdagelsen i kosmologien de siste 15 årene. BICEP vil da skrive en nytt kapittel inn i vår historiebok om universet, et kapittel som vil komme før alle de eksisterende kapitlene.

Men stemmer ryktene? Og vil BICEP virkelig skrive kosmologihistorie på mandag?

Her skal vi se litt nærmere på hva slags nyheter vi kanskje kan bli vitner til. Som vi skal se er det all grunn til å tro at BICEP har funnet noe spennende. Men det er også sannsynlig at BICEP-resultatene ikke vil være utvetydig overbevisende og konkluderende.  Read More