Bilde: Richard III Society
I går kom den utrolige nyheten om at Rikard 3. sannsynligvis er funnet, under en parkeringplass i Leicester av alle steder. Han fælingen til Shakespeare ja. Det er mye interessant naturvitenskap i dette prosjektet, ikke minst radiokarbon-dateringen: Knoklene er tilsynelatende altfor gamle!
Carl Sagan var på TV da jeg var barn. Han med Kosmos-serien. Litt av en type. Den smittende entusiasmen hans, den kitschy, men oppriktige kosmiske visjonen (”billions upon billions of stars”, ”we are all made of star stuff”) hvor alt henger sammen, fra antikkens matematikk til kometer og molekylærbiologi. Episode 2 har den grandiose tittelen ’One voice in the cosmic fugue’. Her snakker Sagan om informasjonsinnholdet i DNA. Han står mellom lange hyller med bøker hvor menneskets genom er skrevet ned, og demonstrerer hvor utrolig mye informasjon du kan pakke inn i et molekyl. Det gjorde inntrykk.
I en verden som endrer seg raskt er det lett å glemme at alt rundt oss bygger på eldre strukturer, at hver idé, hvert ord, hver bygning, hvert fjell, står der fordi det fantes noe før, og noe før det igjen. Lag på lag. Ofte fortynnes årsakssammenhengene utover i store, uoversiktlige nettverk ettersom vi beveger oss bakover i tiden. I tillegg har nyttig informasjon en viss halveringstid (i motsetning til unyttig informasjon, som bare øker i henhold til termodynamikkens lover), slik at vi vet stadig mindre om eldre tider. Men noen ganger er årsakene klare og direkte selv over svære tidsrom, som broer over tidsdypet. Universitetsområdet på Blindern er en sånn snarvei gjennom historien.
Curiositys sandspade. NASA/JPL.
Når man sitter på en strand ved sjøen begynner tankene å fly.
Men det som fikk meg til å tenke på sand akkurat nå, er Mars-bilen Curiosity, som før jul spadde sand av en annen verden med sin lille spade og ristet den forsiktig gjennom sin lille sikt. Det minnet meg om noe, et eller annet i barndommen kanskje.
Jeg tror jeg elsker sand. Jeg er arenofil. Read More
Flislegging (tessellasjon) har alltid vært elsket av matematikere. Kan du flislegge et gulv med like store kvadrater (ja opplagt) eller regulære femkanter (nei)? Hvordan kan vi flislegge en fotball? Hvilke regulære ordninger av atomer er mulige i et krystall?
DionysosVi skal ikke ta for oss disse klassiske matematiske problemene, men derimot en litt obskur klasse av flislegginger som er blitt kalt logaritmiske rosetter. Her er et eksempel fra en mosaikk i en romersk villa i Korint, Hellas, fra 2. århundre e.Kr. Read More
Alt på jorda, levende og dødt, er resultat av en ubrutt følge av årsaker og virkninger gjennom jordas historie. Skal vi forstå denne historien, må vi kunne plassere hendelser langs en tidslinje. Uten en geologisk tidsskala står vi hjelpeløse overfor nesten ethvert problem innen biologi og geologi. Å lage en ”kalender” over jordas historie er et endeløst puslespill som har pågått i århundrer. Nå i sommer frigir vi den nye offisielle geologiske tidsskalaen, GTS2012, etter et intenst internasjonalt samarbeid gjennom åtte år.
Onychites quenstedti, sen jura, Svalbard
Jørn Hurum og gruppen hans har nå i flere år samlet fantastiske marine krypdyr fra øvre jura på Svalbard. Jeg har fått lov å være med et par ganger, mest for å se på fossile metan-oppkommer (men det er en annen historie). Under feltarbeidet har det dukket opp flere vakre kroker, 3-4 cm lange. Vi skjønte tidlig at dette er blekksprutkroker, som er ganske vanlige fossiler. Mange utdødde og nålevende blekkspruter har et stort antall av dem på fangarmene. Men vanligvis er krokene bare noen få millimeter lange – våre var så urimelig store! Hadde vi funnet et gigantisk uhyre, en jura-krake?
Øyvind Hammer
Det går så mange slags tråder gjennom historien. Her er en av dem.
Gnomon, Clas Ohlson, kr. 69.
Vi kan begynne i det gamle Babylon. Ifølge Herodot (484-425 f.Kr.) satte babylonerne opp pinner og brukte dem som solur. Anaksimander introduserte ideen til Hellas. En slik pinne ble kalt et gnomon. Etter hvert ble ordet også brukt om en L-formet vinkelhake:
Hva har dette med Jesus å gjøre, bortsett fra at hans jordiske far var snekker? Vent litt.
Dette innlegget er skrevet av Øyvind Hammer, forsker ved Naturhistorisk Museum og PGP, epost: ohammer@nhm.uio.no, hjemmeside.
Det kan være gøy å se store linjer i de nære ting. Her, for eksempel, er et bilde fra Wolffs gate, en stille sidegate på Fagerborg i Oslo:
Stripene i fjellet er lag av kalkstein og skifer, som opprinnelig lå horisontalt. Disse lagene er gamle havbunner, avsatt for omtrent 456 millioner år siden. Det tok la oss si tusen år å avsette en centimeter, så disse tjue meterne tilsvarer et tidsrom på et par millioner år. Noe sånt. Alt dette er greit.
Kollokvium 