Big Bang-bølgene fra BICEP2 gruses av støv

ESAs Planck-satellitt er skikkelig gledesfreper i dag.

ESAs Planck-satellitt er skikkelig gledesdreper i dag.

I mars la forskerteamet bak BICEP2-eksperimentet på sydpolen fram resultater som vakte oppsikt: De hevdet å ha observert spor etter gravitasjonsbølger fra Big Bang. Gravitasjonsbølgene så ut til å ha blitt dannet under inflasjonsfasen til universet – en hypotetisk periode ufattelig kort etter Big Bang da universet utvidet seg ufattelig mye ufattelig fort. Og det var her den store nyheten lå. Hadde noen endelig funnet et bevis for at inflasjon faktisk har skjedd? Kosmologimiljøet og dets horder av blodfans var i ekstase.

Her på kollokvium dekket vi både ryktene i forkant av resultatene og resultatene som ble lagt fram. Nå har det blitt lagt fram rykende ferske data fra den europeiske Planck-satellitten. Konklusjonen fra Planck-gjengen: BICEP2 har antagelig bare sett støv.  Read More

Snikende klamhet, hoppende hygrometer

Klam varme i fuktig jungel. (kilde: Wikipedia, NepGrower)

Klam varme i fuktig jungel. (kilde: Wikipedia, NepGrower)

Vi har noen varme uker bak oss på Østlandet. Ikke bare har det vært hett. Enkelte dager har luftfuktigheten ligget tett opp i mot 100%. Selv om disse lumre dagene med fuktig luft kanskje ikke har sprengt rekorder på termometeret, er det likevel noe ved denne luftfuktigheten som gjør dagene ekstra klamme. T-skjorta blir gjennomvåt etter selv den minste utflukt fra fluktstolen, og selv en vifte har ikke den samme svalende effekten som på tørre dager. Det tar ikke lang tid før du ender opp naken på kjellergulvet med en pose frosne selskapserter på panna, bevende etter kaldere tider.

Og det er da, mens de kalde ertene langsomt bringer deg til bevissthet, at du stiller deg selv spørsmålet:

Read More

BICEP2 og Big-Bang-bølgene – 80 dager etter

BICEP2 på Sørpolen (Steffen Richter, Harvard University)

BICEP2 på Sørpolen (Steffen Richter, Harvard University)

I mars var det sirkus i astronomiland. Forskere bak BICEP2-eksperimentet holdt en pressekonferanse der de annonserte at de hadde oppdaget rester av gravitasjonsbølger fra Big Bang. Resultatet var det første solide sporet etter inflasjonsfasen – en ufattelig kort periode etter Big Bang der universet utvidet seg ufattelig mye. Nå, 80 dager senere, har støvet etter annonseringen lagt seg – og blitt virvlet opp igjen. Har BICEP2 virkelig sett det de hevdet å ha sett? Read More

Big Bang-bølger oppdaget, og universet har fått en ny æra

Virvler på himmelen. Fotavtrykk fra inflasjon og gravitasjonsbølger.

Virvler på himmelen. Fotavtrykk fra inflasjon og gravitasjonsbølger. Se gårsdagens post for forklaring av virvlene.

Katta er ute av sekken. BICEP-eksperimentet har høyst sannsynlig oppdaget sporene etter gravitasjonsbølger fra Big Bang.

Resultatene var utvilsomt imponerende. Men de stemmer ikke perfekt med standardbildet vårt av universet, så nå blir det baluba kosmologiland framover. For meg, som ekstremt farget kosmolog, er dette større enn Higgs.

Read More

Rykter: Vil BICEP avsløre Big Bang-bølger?

gwStår vi foran den største nyheten om universet de siste femten årene? Ifølge ryktene gjør vi kanskje det. Mandag ettermiddag, klokken 16 17 norsk tid, får vi svaret. Da skal forskningsgruppen bak det sydpolbaserte BICEP-eksperimentet holde en pressekonferanse.

Oppdatering: Her blogger jeg om de faktiske resultatene, og ikke bare ryktene.

BICEP-gruppen har i lang tid lett etter spor av gravitasjonsbølger fra Big Bang. Hvis de virkelig har funnet dette snakker vi om det som kanskje er den viktigste oppdagelsen i kosmologien de siste 15 årene. BICEP vil da skrive en nytt kapittel inn i vår historiebok om universet, et kapittel som vil komme før alle de eksisterende kapitlene.

Men stemmer ryktene? Og vil BICEP virkelig skrive kosmologihistorie på mandag?

Her skal vi se litt nærmere på hva slags nyheter vi kanskje kan bli vitner til. Som vi skal se er det all grunn til å tro at BICEP har funnet noe spennende. Men det er også sannsynlig at BICEP-resultatene ikke vil være utvetydig overbevisende og konkluderende.  Read More

Nye planeter som kan ligne på Jorda

Kepler-62f, slik den kanskje kan se ut (NASA).

Kepler-62f, slik den kanskje kan se ut (NASA).

Vi er enda nærmere å finne en tvillingplanet til Jorda. Romteleskopet som ikke slutter å imponere, Kepler, har nå funnet nye planeter som kan være svært like vår egen planetoase. Kepler-62e og Kepler-62f er bare litt større enn Jorda, og befinner seg i en avstand fra sin moderstjerne som gjør at de kan ha flytende vann på overflata. Spekulasjonene går allerede høyt om store hav og yrende liv. Hva vet vi om disse nye planetene? Hva kan vi forvente å finne ut? Read More

Kometen ISON avbildet av norske astronomer

Er dette århundrets komet?

Kometen ISON avbildet av Nordisk Optisk Teleskop, La Palma, 12. mars 2013 av Håkon Dahle og Nicolaas Groeneboom. Teleskopet har en speildiameter på 2,56 meter. Bildet er tatt med 120 s eksponeringstid.

Kometen ISON avbildet av Nordisk Optisk Teleskop, La Palma, 12. mars 2013 av Håkon Dahle og Nicolaas Groeneboom. Teleskopet har en speildiameter på 2,56 meter. Bildet er tatt med 120 s eksponeringstid.

Denne uka er de norske astronomene Håkon Dahle og Nicolaas Groeneboom på Nordisk Optisk Teleskop på kanariøya La Palma. Natt til 13. mars tok de dette bildet av kometen ISON. Bildet er så vidt vi vet det beste bildet tatt av kometen så langt.

ISON ble oppdaget i september i fjor. Den kommer fra Oort-skyen, utenfor alle planetene, og den er på full fart innover mot sola. I november i år vil den passere svært nære sola før den slynges utover mot det ytre solsystemets mørke igjen. Read More

Fjerne måner som ligner jorda

En jordlignende måne i bane rundt en stor gassplanet. Illustrasjon Nicolaas Ervik Groeneboom.

Å finne jordlignende planeter i andre solsystemer har lenge vært et uttalt mål for astronomer. Og vi nærmer oss. Stadig mer spennende planetoppdagelser har kommet trillende som perler uten en snor de siste årene, og vi har nå et lite knippe planeter som potensielt kan ha forhold som ligner de på jorda.

Men hvorfor må den jordlignende kloden nødvendigvis være en planet? Kan den ikke være en måne som går i bane rundt en planet i et fjernt solsystem? Read More

Liv etter stjernedøden?

En hvit dvergstjerne. Nei, ikke den store i midten, men den lille prikken nede til høyre. Stjernene på bildet er et dobbeltstjernesystem, Sirius a og Sirius b. Sirius a er, mye på grunn av den korte avstanden til jorda, den mest lyssterke stjerna på nattehimmelen. Her er Sirius a kraftig overeksponert for å få fram den mindre lyssterke kompisen Sirius b som er en hvit dvergstjerne. (NASA/ESA)

I galaksen vrimler det av døde stjerner – små kompakte klumper som i milliarder av år gløder av restvarmen fra sin fordums tid som aktive, levende stjerner. Kan det være liv laga på planeter i bane disse glødende dvergstjernene?

Om fem milliarder år vil jorda gå under i et inferno av flammer mens sola gjør sine siste, ekstreme krampetrekninger og dør. Solsystemet vil ikke være til å kjenne igjen. Sola vil være en rød kjempestjerne med en diameter som er over 200 ganger større enn i dag. Merkur vil slukes og fordampe, Venus likeså. Jordas skjebne er mer usikker, men om den ikke vil fordufte som sine indre naboer, vil i alle fall atmosfæren bli blåst bort og overflata sterilisert av den vanvittige temperaturen.
Read More