Nyskapende russisk kjernereaktor startet. Ny vår for kjernekraften?

Kraftverket Beloyarsk, sør i Uralfjellene.

Kraftverket Beloyarsk, sør i Uralfjellene.

27. juni startet et nytt, stort kjernekraftverk i Russland. Beloyarsk 4 er en «rask, natriumkjølt avlsreaktor» – et design som er grunnleggende annerledes enn de fleste av dagens rundt 400 aktive reaktorer. Slike reaktorer kan løse mange av problemene med tradisjonell kjernekraft, men kommer samtidig med sitt eget sett med utfordringer. Mens vesten stort sett har lagt denne reaktortypen på is, eksperimenteres den aktivt med i India, Kina, Japan – og Russland. Står vi foran fremveksten av en ny type kjernekraft?

Read More

Usynlighetskappe for jordskjelv – det virker!

Jordskjelv og hus er en dårlig kombinasjon. Kan metamaterialer gi bedre beskyttelse?

Jordskjelv og hus er en dårlig kombinasjon. Kan metamaterialer gi bedre beskyttelse?

Kan vi beskytte husene våre mot jordskjelv – med usynlighetskapper? Forskere jobber så det rister med å utvikle seismiske metamaterialer, måter å endre jorden rundt et hus på, slik at skjelvet bare preller av. Hittil har ideen bare vært testet i modeller og laboratorier, men nå har franske geofysikere testet en prototype. Virket den? Read More

Vil Brazuca-ballen ødelegge fotball-VM?

Stridens eple: En fysikkens ball. Eller noe sånt. Adidas Brazuka, ihvertfall - den offisielle VM-ballen for 2014.

Stridens eple: En fysikkens ball. Eller noe sånt. Adidas Brazuka, ihvertfall – den offisielle VM-ballen for 2014.

Fotball-VM, Brasil, 2014. Vil det bli et mesterskap preget av perfekte pasninger, snedige skruskudd og mesterlige mål? Eller vil vi få se fomlete stjernespillere som skyter med presisjonen til et selvtrent juniorlag? FIFA har – kanskje – gjort spillernes liv vanskeligere ved å introdusere en «ny og bedre» ball til VM: Adidas Brazuca-ballen. Hvordan kan noe så enkelt som ballens utseende og sammensetning påvirke utfallet av hele VM i fotball? Read More

Mørk materie, mørk energi – og verdens minste sprettball

Sprettball - i fysikkens tjeneste siden 1736.

Sprettball – i fysikkens tjeneste siden 1736.

Slipp en myk gummiball, og den spretter. Kjedelig. Men hva skjer hvis du slipper et nøytron – en av de ultrasmå partiklene som atomkjernen er laget av? Fysikere har nå klart å måle hvordan et nøytron spretter i jordens tyngdefelt. Med det har de klart å begrense mulighetene for hva både mørk materie og mørk energi kan være. Hvordan kan noe så lite si noe om to av moderne forsknings største spørsmål – samtidig?

Read More

KVAK 24. desember: Velkommen til vitenskapen. Du vil like deg her.

Kollokviums Vitenskapelige AdventsKalender (KVAK):

24. desember: Velkommen til vitenskapen. Du vil like deg her.

Naturen er fantastisk. Fra dype hav til høye fjell, fra atomer til galakser, fra hjernen til silisiumbrikker, fra Bachs kantater til altoppslukende forelskelser. Forskning er å lære mer om denne fantastiske naturen. Ingenting blir mindre verdt, eller kjedeligere, av at vi vet hvordan det fungerer. Snarere tvert imot. 

Kollokvium takker for følget gjennom årets julekalender, og i året som har gått. Vi avslutter med en av de vakreste hyllestene til forskning og forståelse vi har sett på lenge – opprinnelig uttalt av Phil Plait, tegnet av Zen Pencils.

God jul og godt nytt år – og måtte året som kommer bringe minst like mye ny kunnskap som det forrige, både til deg personlig og til oss mennesker som helhet. 

Værsågod, Phil: (Klikk bildet for full versjon)

Plait_ZenPencils_Intro

Klikk på bildet – og takk for i år 🙂

KVAK gir deg små daglige vitendrypp gjennom hele advent. Har du tips til lenker vi bør dele? Send gjerne til b.h.samset@gmail.com, kom innom facebook-siden vår, eller tweet til @kollokvium_no.

KVAK 23. desember: 2014 – Mars, grafen, kvanter og mer til

Kollokviums Vitenskapelige AdventsKalender (KVAK):

23. desember: Mars, grafen, kvanter og mer til

maven«Fysikken er død». Bah, humbug! Fysikk lever i beste velgående, og leverer hvert eneste år både ny forståelse, teknologiske løsninger og regelrette overraskelser. 2013 har ikke vært noe unntak, med nøytrinoer fra verdensrommet, pæreformede atomkjerner, lyspartikler som former molekyler, langlevede kvantetilstander og mye mer.

Men hva vil 2014 bringe?  Read More

KVAK 21. desember: «Julestjernen finnes ikke»

Kollokviums Vitenskapelige AdventsKalender (KVAK):

21. desember: «Julestjernen finnes ikke»

julestjerne«Julen er en tid for tradisjoner, og for astronomer er en av tradisjonene å svare på spørsmål fra journalister om hva julestjernen, den som skal ha ledet de vise menn fra Østen til Jesusbarnet, kan ha vært. I år akter jeg å komme dem i forkjøpet og slå fast at den bare eksisterer i fantasien.»

Slik starter professor i astrofysikk Øysten Elgarøy et ferskt – og friskt – innlegg på fritanke.no, der han går gjennom både historiske og vitenskapelige argumenter rundt eksistensen av julestjernen.

Temaet har tidligere vært diskutert her på bloggen.  Dermed er det duket for en passe faglig/historisk diskusjon på årets mørkeste dag, som sikkert kan runge innover i den søte romjulstid.  

Les Elgarøys artikkel her.

PS: Og hvis Elgarøys uttalelser ga mersmak, eller du ikke er så interessert i julestjernen, kan du jo ta en titt på denne – om astrologi:

KVAK gir deg små daglige vitendrypp gjennom hele advent. Har du tips til lenker vi bør dele? Send gjerne til b.h.samset@gmail.com, kom innom facebook-siden vår, eller tweet til @kollokvium_no.