«Hva var de fysiske, astronomiske, geologiske årsakene til de omtalte klimaendringene før i tiden, og hvorfor kan ikke disse påvirke klimaet i dag?» Spørsmålet ble nylig stilt i en diskusjon i Avisa Nordland, mellom en leser og De Grønnes Rasmus Hansson. Temaet var istidene, og hvordan vi kan vite at ikke de klimaendringene vi ser i dag kan skyldes de samme faktorene.
Det er et utmerket spørsmål. Her er et kortfattet svar:
Kort fortalt er grunnen at endringene som påvirker istider er svake og trege, mens klimaendringene vi ser i dag er ekstremt raske – og skyldes en mye sterkere påvirkning.
Klimaet på jorden er alltid i endring, og påvirkes av mange faktorer samtidig. Utfordringen ligger i å identifisere både grunnene til endring, hvor sterke effektene er i forhold til hverandre og hvor raskt de virker.
For rundt 20,000 år siden var jorden midt i en istid. Så, i løpet av hele åtte tusen år, varmet overflaten seg sakte opp med fire til fem grader, til de forholdene vi har hatt de siste titusen årene. Grunnen til denne oppvarmingen var en endring i jordas bane rundt sola. Banen endrer seg over tid, mye på grunn av påvirkning fra de tunge planetene Jupiter og Saturn. Det gjør at planeten vår endrer snittavstand til solen. Klimasystemet reagerer på den økte innstrålingen, og vi får blant annet økt CO2-konsentrasjon i atmosfæren. Slike sykler har drevet planeten inn og ut av istider i millioner av år.
Endringene vi ser i dag er mye, mye raskere. Overflatetemperaturen har for eksempel økt med rundt 0,8 grader på bare hundre år. Det er om lag femten ganger raskere enn oppvarmingen etter istiden. I samme periode har vi ikke hatt dramatiske endringer i jordens bane, ei heller i målt innstråling fra solen.
Det som derimot er endret er konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren. Denne har, over de samme hundre årene, økt like mye som den gjorde i de åtte tusen årene det tok å komme ut av forrige istid.
Forskjellen er at etter istiden økte CO2-innholdet i atmosfæren som følge av økt oppvarming fra sola. I dag fører våre CO2-utslipp til en temperaturøkning. At det er «vårt» CO2, og ikke en endring i jordens karbonsyklus, kan vi bekrefte blant annet fordi fossilt karbon har en annen sammensetning av radioaktive isotoper en i ferskt dannet CO2.
FNs klimapanel oppsummerte nylig, med sammenlignbare tall, alle de effektene som har påvirket jordens klima siden 1750. Både naturlige og menneskeskapte effekter ble tatt med. Forholdet mellom våre påtrykkede endringer, og naturlig endring i solinnstråling over samme periode, er rundt 50:1.
De naturlige variasjonene som driver istidene er fortsatt aktive, og vil være det for all fremtid. De er imidlertid mye tregere og svakere enn vår påvirkning, og kan ikke forklare klimaendringene de siste hundre årene.
Kan istider delvis skyldes at det varme havvannet flytter seg ned på bunnen av havet som Nord-Atlanteren under siste harde istidsperiode i stedet for å smelte snø og is, Bjørn? Og omvendt!
http://geology.geoscienceworld.org/content/42/8/663.full?ijkey=h3AuZZV5q9nwk&keytype=ref&siteid=gsgeology
Er nok omvendt. Istidene drives av en sakte men insisterende forskyvning i mengden solstråling inn eller ut – som over tid får konsekvenser som den du lenker til. Men det er klart, geologiske prosesser som kontinentaldrift bidrar også, ved å gjøre det vanskeligere eller lettere for havene å reagere på endringene. Hvis havet sirkulerer lett, vil det ta lenger tid å drive jorden inn/ut av istid siden energien fordeler seg – og omvendt. Uansett er havsirkulasjon en viktig del av responsen. På laaaang tidskala relativt til de siste 150 år, vel å merke.
Bjørn
Hvis naturlige klimavariasjoner kan sette en oppvarming på 0,8 C per århundre på vent i 18 år, hvorfor kan ikke tilsvarende variasjoner føre til en økning på 0,8 C (+/- usikkerhet) per år?
Per ÅRHUNDRE, mente jeg ja
Kort fortalt fordi 20 år er kortere enn naturlig variasjonstid for sirkulasjon i havene. Hundre år er godt over. Men når det er sagt så er det jo massevis av forskning på hvordan energien har fordelt seg rundt i havene de siste tiårene – se innlegget mitt her på kollokvium i går, f.eks.
Bjørn
…og forresten (var litt kjapp i stad): Det er jo ikke snakk om at havet forårsaker +-0.8 grader på den tiden. Naturlig variasjon fra havet er noen få tideler, som vi kan se på ElNino vs LaNina-år. Havet kan fint variere såpass at vi ikke ser den gradvise oppvarmingen over et par tiår. Det kan ikke (per vår forståelse i dag) lett og kjapt maskere en oppvarming på hele 0.8 grader.
Bjørn
Milankovic-relasjonene bestemmer istiden
Samsets fremstilling blir spinkel og tendensiøst vinklet mot CO2-effekten.
Vi er på vei mot en ny istid, men når kommer den? Sammenligner vi den mellomistiden vi er inne i med den forrige har vi ca 3000 år igjen før avkjølingen virkelig setter inn ifølge noen. Andre mener at vi er 700 år på «overtid». Men fra den varmeste tiden i inneværende mellomistid har middeltemperaturen allerede avtatt 2-3 grader – noe mindre i de velkjente ca 1000-års syklusene med varmeperiodene i Bronselalder, Romertiden, Middelalderen og nå moderne tid. Husk vi er inne et «Grand solar Maximum» – det største på 11000 år. Men middeltemperaturen går langsomt nedover – anslagsvis 0.02 C per århundre. Tendensen er tydelig i iskjernene fra Grønland (der CO2 konsentrasjonen øker!).
Istiden skyldes endringer i avstander til solen grunnet jordbanens eksentrisitet, jordaksens varierende helning og presesjon av denne (Milanchovic-relasjonene). De har ulike sykluser, og derfor skjer endringer også innen istid. Når temperaturen øker etter en istid stiger gradvis CO2-konsentrasjonen med en forsinkelse på ca 800 år. Det er temperaturen som styrer CO2 – ikke omvendt. Moderne målinger viser det samme i kortsiktige fluktuasjoner – alltid temperaturen først. Men det mest interessante er at når CO2-konsentrasjonene er kommet «på topp» greier den ikke «holde på varmen». For når temperaturen synker går også CO2-mengden ned.
Det var slike endringer som fikke klimaguruen fra siste halvpart av 1900 tallet, Hubert Lamb, til å konkludere at det må være noe annet som dominerer klimavariasjonene. Man hadde jo da kunnet sjekke drivhusgasshypotesen mot naturens variasjoner i over 100 år. På slutten av istiden var solens innstråling og varmeopptak antakelig større i områder som ikke var dekket av is. Peter Chylek fant at oppvarmingen i 1920-30 årene på Grønland var to ganger raskere enn dagens endring. Oppvarmingen globalt i perioden 1860-80 og 1920-40 var like den fra 1977-97 ifølge Phil Jones leder for temperaturserien IPCC benytter. Og dette var før CO2 begynte å få effekt etter 1945 (da temperaturen gikk ned!). Så det er ikke noe unikt over dagens opppvarming – da bortsett fra 18 års temperaturutflating – når det meste skal skyldes CO2 som stadig øker.
Men litt spesielt er det – hvert ca 1000-år. Så det nytter heller ikke å dempe en ny istid med lagret CO2.
Ellestad, uten å gå inn i detaljene: Det meste du kommer med her er jo absolutt ikke i motstrid til det jeg skriver over? Tok du inn over deg det jeg peker på angående korte og lange tidsskalaer, og den beregnede størrelsen på klimapådrivet?
Ad dette, dog: «Det er temperaturen som styrer CO2 – ikke omvendt. Moderne målinger viser det samme i kortsiktige fluktuasjoner – alltid temperaturen først.»
Historisk er det naturlig nok temperaturen som normalt styrer CO2. Det vi har i dag er tross alt en ganske ekstraordinær situasjon. Den enkle fysikken er at CO2 er en absorberende gass som, når konsentrasjonen øker, gir forsterket drivhuseffekt – med alle de tilbakekoblinger o.l. det innebærer. (I den grad det skulle være kontroversielt, så finnes målinger, rådata, tabeller m.m. f.eks. her: http://www.cfa.harvard.edu/hitran/)
Jeg kommer med en tekst snart om hvordan CO2-økning fører til temperaturøkning (vi overforenkler ofte fremstillingen, dessverre) – vi kan jo ta opp den tråden da.
Bjørn
Her har vi det igjen, se nedenfor.
«Det er temperaturen som styrer CO2, ikke omvendt.»
Det mot- beviser da ikke at menneskene også er istand til å kunne styre CO2.
Det synes å være disse Dia- lektiske mot- sigelser, og er de bare dumme og autoritære nok så er beviset også stillet. En typpisk tyrannisk, nazistisk sovvvv- jetttisk og trenet rødegardistisk(?), iallefall fanatisk situasjon.
Akademisk eller sivilisert eller høflig eller videnskabelig er den ikke / itte.
Nå er det slik at de målinger som foretas i moderne tid om små variasjoner viser at temperaturen kommwr først deretter deretter CO2. Og når temperaturen går ned så minker også CO2. Og teoretisk så influerer CO2-økningen lite. Det er vanndampen som dominerer.
«Nå er det slik at de målinger som foretas i moderne tid om små variasjoner viser at temperaturen kommwr først deretter deretter CO2.» Din påstand. Dokumentasjon, er du snill?
«Og når temperaturen går ned så minker også CO2. Og teoretisk så influerer CO2-økningen lite.» Din påstand. Dokumentasjon, er du snill?
«Det er vanndampen som dominerer.» At vanndamp er en viktig drivhusgass, og at mengden vandamp er en tilbakekobling ved en endring i CO2, er vi i det minste enige om. Men at den «dominerer»? Hva legger du i det? Dokumentasjon, er du snill?
Bjørn
Ole henrik Ellestad har karakteristiske blokkeringer og vansker i forhold til endel primære og hovedsakelige og grunnleggende ting i den fysikalske kjemi, og synes også blokkert i forhold til virkelighets- eksemplene som skulle få ham til å stusse før han ordlegger seg.
Når det brenner så blir det varmt- men når det blir varmt så brenner det,….
Det ene mot- sier eller mot- beviser eller ute- lukker ikke det annet.
Han synes fremmedkulturell til de autokatalytiske prosesser og alle de materielle og molekylære og energiske prosesser som går begge veier.
Artikkel av Humlum, Solheim og Stordahl fra et par år tilbake viser temperatur før CO2. Har også sett et arbeid fra 1992 benyttet av Akasofu i foredrag – har ikke navn. Vi har i andre debatter spurt om referanse til arbeider som viser det motsatte uten at dette har fremkommet.
Drivhusgass-teorien er jo ikke ny. Den er testet mot naturlige variasjoner siden 1861 uten å ha fått gjennomslag som en betydelig faktor før IPCC ble etablert. Allerede Arrhenius angret på sin artikkel om 5.5 C ved dobling og publiserte et nytt artbeid senere med 1.5 C. Men det er det første som IPCC-leiren siterer. Om gassene betrakter vi økningen siden man i stor grad har nådd et metningsnivå. CO2 finnes i noen hundre ppm, vanndamp med utrolig mange absorpsjonslinjer i spektret er i snitt 3 %. Allerede i min gamle lærebok fra 1960 sto det om vanndamp som «very strong» og CO2 weak. Siden politikerne ikke går inn for å fjerne vanndamp må dens eksistens legges til grunn som primærabsorbent. I tillegg kommer skyeffektene. Den danner et vindu i IR-området. Og det er der IR-strålingen slipper ut (om det ikke er skyer). CO2 har bare et lite tilleggsbidrag i dette vinduet og økningen blir liten ved mer CO2.
Men både CO2 og H2O har bånd som absorberer stråling på vei inn og som emitterer fra atmosfærens ulike lag. Molekylene bidrar således til absorpsjon av inngående stråling og emisjon. Tilsvarende for stråling utsend fra jorden. Dette foregår i atmosfærens ulike lag med svært forskjellige egenskaper og gir en samlet effekt (+ andre gasser) inn i det helhetlige termodynamiske systemet i atmosfæren. Det er en historie som går langt ut over denne tematiske debatten om istider. Men den er jo interessant.
Som utdannet og praktiserende forsker på infrarød stråling og molekyler var det IPCCs mangelfulle og tendensiøse omtale av drivhuseffekten som fikk med til å sjekke ut neoen viktige punkter. Jeg har aldri fått svarene fra IPCC, En skissefremstilling kan finnes på lenken: http://www.klimaarkivet.no/sites/default/files/PDFs/KAG%20Fakta%20om%20klima%2012.05.14.pdf
Et stykke uti kommer et kapittel som tar opp noen av de viktige elementer om drivhuseffekten.
Tidligere finner du en figur om temperatur og CO2.
God helg
Samset
Jeg ser du er ute på CICERO og drøfter aerosoler.
Der kan jeg bidra litt.
Pål Prestrud ble en gang spurt om Svensmark og svarte «Ja, vi ser på det men aerosoler er det da nok av.»
Hva jeg stusser ved er effekten som er strøm ganger spenning, et begrep som Sprellestad al. vel da også er fremmedkulturell til og vet ikke å anvende det klimarealistisk skeptisk og i praksis. For hva bidrar grassate protoner med effekter i ganske astronomiske elektronvolt og den sekundære joniserende bremsestråling av dette i den nedre troposfære når det kommer så sjelden?
Og om man fremdeles ikke har evnen til å fatte forhold og proporsjoner, hvordan skjermes satelitter og bemannet romfart mot definitivt tåkedannende og drepende joniserende stråling? For dannelse av joner trenges ikke bare volt men dertil også coulomb amperesekunder for å få nevneverdig kvantitativt utbytte og effekt.
Verdensrekorden i grassate protoner ovenfra er visstnok 10E21 Ev eller ca 10 joule, som er et kilolodd sluppet fra en meters høyde eller et 100 gramslodd fra 10 meters høyde. Det vil bulke en bil eller knuse frontruta, og lage høl i en satelitt eller en romdrakt. Hvorfor ser man på det som neglisjerbart og ingen fare, og hva skjermer man heller imot? Sola selvfølgelig. Men trollet er istand til å håne at man har glemt sola. Vi liker ikke sånn oppførsel. Det må være måte på til markedsføringsinstitutt lukket studium hos Frank Lunz og hos Chicago Gangsters, for vi fordrar ikke bøttekottfakultet førerlinja lukket studium med sjuskete oversatte stensiler til pugg og industrialisert examensfusk fra Arbeiter und Bauernfakultät Greifswald DDR nu nedlagt.
Hva hjelper det i tillegg om noe skulle komme fra noe så fiiiiint og faaaag og proffff og slips….smil smil…. som «galaksen», når sola står der og skinner i UV og røntgen pr kvadratmeter hele tiden?
Her må det settes visse grunn- krav også til den fysikalsk apotekermessige, kvantitative og relative forståelse og til gangsynet så det ikke dras totalt ut av proporsjoner og fasong. Dette var så mye som yrkesskolepensum på realskole og teknisk aftenskole allerede for de gamle belgkamera og mørkeromsfotografer med fremkaller og fix, og den læra vet jeg sto på Einsteins berømte nobelpris i Fysikk, fotokjemien og fotoelektriciteten efter Max Planc.
Jeg kom inn på Real Climate om emnet uten å bli etnisk utrensket . Søk der glosa Cyanotypie i hvitt felt oppe til høyre,, da kommer det opp «Simple physics in the climate» av Benestad, og derunder som kommentar nr 13 og 14 står det om Bequerels pionermessige forsøk og metode i radiologien utført med John William Herschels metode for studium av kortbølget lys.
Det var fotografens sønn som viste meg Cyanotypien på realskolen. Dengang var kjemikaliene i vanlig bruk og fritt salg på apoteket, men i 2011 måtte jeg syntetisere det helt på ny og fra bunnen av, av råvarene hvilket var virkelig svært interessant også ved hva oppdatert kjemi siden Herschel & al. kan kaste for nytt lys over det.
Man orienterer seg i og studerer fundamental radiologi ved å sikre seg reaksjons og påvisningsmetoder og så undersøker man videre hvordan man kan skjerme av strålingen. For aerosoler og frie radicaler og for at geigertelleren og Wilsons Cloud Chamber skal virke trenger vi noe som heter joniserende stråling som gjør luften elektrisk ledende. Da får vi lyn og torden og tåkestriper.
Svensmarks Waterloo er vel den at i første omgang trodde han solens røntgen og UV skulle gi de effekter som forklarer tingene og som velter hele IPCC-CO2- hoaxen,……..
……. men så slo det bygget og argumentet heller motsatt vei for ham, og dermed måtte han stige over på noe så fint som «galaksen». Ellestad har til og med skrevet «stjernen» for å glimte og bløffe, men det er jo ikke de som utstråler slike grassate protoner.
Og så slår man storartet om seg med sola igjen, men mangler UV og Røntgen og Black body radiation og Plancspekteret til artium.
Jaja, det er godt man lærer i tide å evaluere professorer, det hører til studiekompetansen å kunne skille guruene. Vralter og tryner og flauser og håner og falsker og glemmer de for ofte i sin saklige storatethet smil smil, så er det rett i dass og drar i snora. Med advarsel og det har de godt av.
Den keiserlige fremferd er nemlig ikke så kurant når man ganske frekt og hårdnakket glemmer bukseselene hele tiden.
Nylig til jubileum viste NRK TV1 en F16 malt i norske farver drivende akrobatikk mellom blomkålskyene midt i solstikken over hovedstaden (Til 17 Mai 2014?) og med camera som tittet bakover. Cameraet viste at tåkestriper oppstår utav løse lufta nærmest ved lydhastighet overalt hvor det gjøres høler i lufta. Så i det miljøet kan det ikke mangle aerosoler. Videre har jeg sett på film at når man slipper 500 kilos bomber i regnskogen i Vietnam så dannes det sfæriske tåker som utvider seg med lydhastighet. Der mangler det altså heller ikke på aerosoler, hvis det skulle være noe premiss.
Men vi kan også gjøre oss et annet grep på det. Jeg fremstilte en gang SO3 av «Oleum» som er rykende svovelsyre overmettet med SO3 i forhold til vann og tilsettes fosforpentoxyd og varmes. Det destillerer over og faller grovkrystallinsk inni en glasskolbe i isbad. Og er infamt hygroscopisk så glasskolben må smeltes igjen for å oppbevares.
En adskillig enklere måte er å ta sterk svovelsyre og blande støchiometrisk med NaOH og varme i et ildfast pyrexglass. Svovelsyren , se SO3 +H2O -> H2SO4 rakner ved 380 celsius men tilsatt 2NaOH så dannes Na2S2O7 pyro- sulfat som består helt opp til 460 celsius og rødglød, men da rakner det også og begynner å ryke ganske infamt og hvitt av SO3, og man oppnår ikke høyere temperatur. Det dypt rødglødende fluidumet brukes til å oppslutte fossil og brent rust.
Så har vi nok en viktig metode. Gips er CaSO4 . 2H2O og brennes helt tørt ved 300 celsius, men begynner så å gasse og ryke igjen noe ganske forferdelig ved rødglød sammen med kvarts. «Kiselsyren driver endog svovelsyren ut av dens forbindelser…» står det i de gamle bøkene. Som eksempel på at det er de mest flyktige «syre-rester» som dufter av. CaSiO3 brukes til cement.
Jeg fant om «anstrichgips» at det naturlige mineralet CaSO4 . 2H2O brennes til halvtomhalvt CaO og CaSO4. Og vil utrørt med vann både gipsherde og carbonatisere. Det må ha gasset noe ganske forferdelig om man ikke har kunnet fange og vanne den røken allerede i antikken.
Har man drevet med SO3 i lufta, det ryker noe ganske forferdelig extremt, så vrøvler man ikke lenger om visse ting håper jeg..
Så er det svovelsur nedbør. Blykammermetoden for svovelsyre er å brenne svovel eller svovelkis i luft til SO2 og så inn i et kammer med vanndamp og luft og «NOx» som katalysator. Da oxyderes svovel katalytisk fra IV til VI- verdig med luft og danner rutinemessig kvanta svovelsyre. Men hvordan skjer dette ukontrollert i naturen så vi får svovelsur nedbør?
Vi kan tenke på fuktig luft og «NOx» men nyss fant jeg et skoleforsøk visningsforsøk i boka til kona mi som oppklarer det hele allerede på latinlinjen.
Man brenner svovel og trekker gassen med en trakt og vannstrålepumpe til å boble gjennom en flaske vann. Prøv etter en tid med lakmuspapir. Det er IV- verdig svovel i vandig forbindelse.
Så tilsetter man litt H2O2 i vannet og gjentar forsøket og prøver med lakmuspapir. Ser du noen forskjell? ……. Forklar…….. (IV til VI- verdig svovel)
Det forsøket sier oss at fyring med svovelholdig kull og olje foruten vulkaner som gasser svovel vil ete ozon ganske konsekvent. Men så er det vel solstikken med UV som opprettholder dette og nærmest direkte oxyderer hele tiden og vi må heller drøfte fotokjemisk smog. Annet inklusive Svensmark og «Galaxen» er da heller åpenbart red herrings til gammelt rutinemessig værn for brunkull kølarøyken i det gamle Sachsen Leipzig og Dresden under NAZI og STASI ……..livets gass….. livsgassen…… som der var til å skjære med kniv og måtte oppreklameres, bortforklares og værnes, folket systematisk av og ned og vekk- kvalifiseres av dertil høyskoleutdannede særlige spinndoktorer fra Partiet. Og senere til værn og bortforklaring og idyllisering av luftens tykkelse i Peking.
Det er forskjell på rederiene også. Noen har nesten klar luft over pipa mens andre har gråhvite skyer. Når slike store lørjer snur i Geirangerfjorden så kan det bli liggende der i flak en tid i de skjønne sommerdager. Svovelholdig tungolje til sjøs er av IPCC anerkjent til å motvirke global warming.
Så har jeg funnet enda en red herring.
På Klimasurrealistene har professor Solheim overtatt og leverer små pamfletter i blå felter. Under ett av dem fant jeg at Svensmark er verifisert. Vansken for Svensmark er at CLOUD i CERN var så lur å syntetisere (NH4)2SO4 ammoniumsulfat for ham, som notorisk ikke er hygroscopisk og dertil mer flyktig enn H2SO4, som derimot er extremt hygroscopisk og danner en infam hvit røk eller «CLOUD» strax det kommer i kontakt med vanlig luft. Nano kan vi glemme når røken er definitivt hvit, og synlig lys ligger mellom 400 og 800 nanometer. Mens molekylet (NH4)2SO4 måler en snau nanometer på langs.
Den svovelsure nedbør har åpenbart ikke vansker med å oppstå i det hele tatt i vårt miljø.
Nå er kjerrina blitt reist igjen ved det argument at flyktige og lavmolekylære terpener explicit frisk duft av nordisk barskog utsettes for Svensmarkstråling så terpenene clogger og polymeriserer og danner store nok aerosoler som hjelper problemet han fikk med ammoniumsulfat.
Men effekten av UV og Ozon nettop på terpener og gummislanger og korker og på bildekk og for effektiv og rask polymerisering og herding av maling ved UV- herding er meget berømt fra kjemisk praxis og laboratorium fra før- revolusjonær tid og videre fra ikke- revolusjonert men intakt kontinuerlig oppdatert senere hold. I gamle Popular Mechanics sto det at man brukte UV – lamper til herding av polyester båtplast, idag er man gått helt gått over til peroxyd som iblandes.
Hele det politiske salget synes dermed å være noe så enkelt som et politisk lavkirkelig, alternativt statsreligiøst værn for livs- gassen, den fotokjemiske smog.
Og som konklusjon:
Det ser for meg definitivt ut som om klimasurrealismen, hvor Ole Henrik Ellestad idag er norsk president, konsekvent drar det ut av proporsjoner og bedriver videre en systematisk omhyggelig ned og vekk- kvalifisering av befolkningen for å kunne føre sin sak, noe jeg tror har svære sosiale og politiske skadevirkninger på den alminnelige folkelige orienteringsevne og dugelighet og lære- og erfarings- premissene for mulig annnnnn- svarrrlighet og frihet og mulig sivilisert oppførsel.
Da håper jeg helgedagsfreden er bedre sikret.