Det høres ut som en novelle av Jorge Luis Borges. Men det finnes et Arkiv Over Alt Som Har Hendt. Eller nesten da. Det ligger i Bremen i Tyskland. Jeg var der før jul. Litt av et sted, jøje meg.
IODP (Integrated Ocean Drilling Program) er ”Big Science”. Siden 1961 har store skipsbaserte borerigger tatt opp lange kjerner fra under sjøbunnen over hele verden. Nå er IODP et samarbeidsprosjekt mellom 26 land, og budsjettet er astronomisk. Flaggskipene heter Joides Resolution og Chikyu.
Hensikten er å dokumentere Jordas historie. Ute i havet har leirpartikler og mikroorganismer sunket ned på bunnen i millioner av år, nesten kontinuerlig. Siden Atlanterhavet åpnet seg for rundt 150 millioner år siden har disse partiklene lagt seg oppå hverandre, som sidene i en bok, de yngste øverst. Når IODP får opp en kanskje flere tusen meter lang kjerne, strømmer forskerne til. De kan lese ut enorme mengder informasjon om klima, kontinentaldrift, evolusjon, meteorittnedslag, vulkanutbrudd, vannkjemi, endringer i jordbanen og Jordens magnetfelt, nesten alt som har hendt, årtusen for årtusen, fra juratiden (eller enda lenger tilbake) og fram til vår tid. Det er storslagent.
Fra IODPs kjernelager, Bremen. Foto ØH.
I Bremen ligger det nå 180 kilometer kjerne på lager. Det er jo ganske mye. I svære, klimakontrollerte lagerhaller ligger kjerneprøvene i titusener av lange tynne esker, stablet fra gulv til tak. Det er biblioteket vårt, biblioteket i Alexandria, arkivet over alt som har skjedd siden dinosaurene vandret rundt. Krøniken over alle katastrofene, istidene, varmetidene, livets kontinuerlige kamp for å overleve og tilpasse seg, alt sammen står skrevet. Og det står skrevet i riktig rekkefølge, fra nederst til øverst, naturen har ordnet det pent og nøyaktig for oss, det er bare å lese. Det mangler kanskje noen sider her og der, og tolkningene er ikke alltid opplagte, men det gjør det bare enda mer moro.
Sånne kjernelagre finnes mange steder i verden. I Norge har vi flere av dem, blant annet i Stavanger (Oljedirektoratet) og på Løkken i Sør-Trøndelag (NGU). Men lageret i Bremen er vel selve sentralbiblioteket. Jeg får alltid en egen høytidsfølelse på store kjernelagre. Få steder føler man suget av de store tidsdyp slik som der.
Kollokvium 