Erfaring med undervisning gjør unge akademikere til bedre forskere. Dette slås fast i et studium som i er publisert i Science i dag.
For de av oss som har vært igjennom BSc-MSc-PhD-kverna så faller dette inn under overskriften «forskning som bekrefter det opplagte», men det er alikevel veldig godt å se tall på det. I den grad jeg har blitt en brukbar forsker, hvor har jeg lært kunsten? Mye er såklart hardt arbeid sittende på et kontor, men på en eller annen måte må ferdighetene omformes fra abstrakte tanker tilegnet under forelesninger til konkret handling (og til slutt artikler). Dette skjer gjennom praksis – og måten du legger opp undervisning på er ikke veldig ulik måten du strukturerer et vitenskapelig studium på.
Artikkelen er ikke fritt tilgjengelig, men jeg gjengir abstractet her siden det forklarer essensen godt:
Graduate Students’ Teaching Experiences Improve Their Methodological Research Skills
Science, technology, engineering, and mathematics (STEM) graduate students are often encouraged to maximize their engagement with supervised research and minimize teaching obligations. However, the process of teaching students engaged in inquiry provides practice in the application of important research skills. Using a performance rubric, we compared the quality of methodological skills demonstrated in written research proposals for two groups of early career graduate students (those with both teaching and research responsibilities and those with only research responsibilities) at the beginning and end of an academic year. After statistically controlling for preexisting differences between groups, students who both taught and conducted research demonstrate significantly greater improvement in their abilities to generate testable hypotheses and design valid experiments. These results indicate that teaching experience can contribute substantially to the improvement of essential research skills.
Flott resultat. Så følger min henstilling til andre forskere:
Jeg har en helt klar formening om at konklusjonene i denne studien også vil gjelde for studenter som har vært aktive innen formidling.
Det vil si at å være en aktiv fagformidler også vil gjøre deg til en mer strukturert og fullstendig forsker. Finnes det en gruppering i Norge som vil ta utfordringen og sjekke dette? Det kan, som med studiet over, føles opplagt siden formidling jo også er en form for undervisning, men jeg tror det ville hatt stor verdi å ha tall å vise til også her.
«Bjørn, hvorfor bruker du så mye tid på å formidle?» «Jo, det gjør meg til en bedre forsker. Se her, et studium publisert i Science viser at…» DET hadde vært deilig å slå i bordet med, det – og dessuten hjulpet på en av mine hjertesaker: Å få flere kolleger, unge som gamle, til å formidle all den flotte forskningen som foregår i Norge.
Kollokvium 